onsdag 21. november 2018

Eksamensoppgaver 20.11. 2018 Høsteksamen, hovedmål

Først får jeg si at privatpersoner får boka Norsk på 30 dager til 199.- inkludert porto ut 2018. Det er et bra tilbud. Du må referere til dette blogginnlegget når du eventuelt bestiller. Er du minoritetsspråklig, les her.

Så har mange hatt eksamen i norsk hovedmål i går. Jeg har limt inn oppgaveteksten nedenfor.
I kortsvarsoppgaven  skal du gjøre greie for nasjonalromantiske trekk i i diktet "Veiviseren synger" av Johan Sebastian Welhaven og bildet  Seterliv under Skagastøltindene av Johannes Flintoe fra 1833:

Til fjelds over bygden står min hu,
når gjøken begynder at gale.
Kom med til setren i aften du;
for solen skinner på fjell ennu,
mens der er mørkt i dale.

Der er på veien en dunkel lund,
hvor alferne ere til huse.
Husk, der må du gå med lukket munn.
Selv nøkken derinne later kun
sagte sin harpe bruse.

Men oppe på fjellet er der klang,
som gjenlyder i det fjerne.
Der klinger bjeller og lokkesang;
med langelek der på setervang
sitter min fagre terne.

(1845, teksten er litt modernisert i forhold til originalen)

Hu - lengsel,lyst, dunkel - halvmørk, hvor alvene er til huse, - der alvene bor, sakte - lavt, stille, langelek - tradisjonelt strengeinstrument, terne - her: budeie. Bildet til Flintoe finner du blant annet her.

Du finner noen av de andre tekstene ved å søke litt, men teksten til direktør i Språkrådet Åse Wetås finner du her. Jeg tror de fleste velger oppgave 1 som tar utgangspunkt i innledningen til Game of Thrones og et folkesagn og oppgave 4 som tar utgangspunkt i teksten til Wetås. Den siste oppgaven  vil jeg si forutsetter  at du  har jobbet med argumentasjonsanalyse, og at du kan komme noen betraktninger om språk og identitet.


torsdag 5. juli 2018

Bør man klage på en eksamenskarakter? Marie gikk fra 1 til 6 etter klage

Du har klagerett hvis du får en eksamenskarakter som du mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig streng.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!
Samlet vurdering av kort­svar og langsvar


Samlet sett viser elevsvaret

lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
nokså god kompetanse i faget
eller
god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret
meget god kompetanse i faget eller
framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:


Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

fredag 25. mai 2018

Sidemålsoppgaver norsk våren 2018 (24. mai)




Udraget nedenfor er hentet fra boka Lothepus - Går det til helvete, så går det til helvete. (Oslo: Samlaget, 2017). Boka er skrevet av Finn Tokvam.



onsdag 28. mars 2018

Ordbøker på nett - til eksamen

I en del fylker får man lov til å bruke ordbøkene som ligger på nett. Ikke stol på rettekontrollen selv om den kan få vekk typiske tastefeil. Test gjerne også ut Lexin der du kan få hjelp til å "oversette" ord fra bokmål til nynorsk.


Kongens nyttårstale 2017

Dette var en fin tale! Nyttårstalen til kongen fikk ikke samme oppmerksomhet som "hagetalen", men holder et høyt nivå synes jeg. Noen av elevene mine fikk i oppgave å analysere talen. Jeg lagde da en kommentar som ligger på Vimeo (del 1 og del 2). Kommentaren er tatt litt på sparket. Jeg hadde ikke tid til å lage manus, men den vil likevel kunne gi deg noen innspill til retorisk analyse.

Teksten:
"Det går ein stor vilje gjennom verden" skriver Åse-Marie Nesse i et av sine dikt.
Denne viljen får alt levende til å strekke seg mot lyset. Den gjør at vi helst vil hjelpe når vi ser at noen trenger det. Den gjør at de fleste av oss står opp til en ny dag uansett hva som vil møte oss.
Vi lever i en tid da den gode viljen ikke alltid er det mest synlige. Vi får inntrykk av at verden er preget av konflikt, uro og motsetninger. Historiene om menneskers onde handlinger og lidelsene det påfører andre, er mange. Det kan være lettere å kjenne kulden og frykten enn varmen og styrken.
Men nettopp derfor trenger vi å minne oss selv og hverandre på den gode kraften som tross alt går gjennom verden, som bor i hvert eneste menneske.
For vi møter den overalt. Vi møter denne kraften i form av mennesker som gjør en innsats for andre. Vi møter den i enkelthistoriene om mennesker som ber om hjelp i en vanskelig situasjon – og alle dem som strømmer til og vil bidra. Vi møter den som en personlig indre kraft hos dem som klarer å reise seg og begynne et nytt liv. Og vi møter den i den store, bærende frivilligheten som landet vårt er tuftet på.
Hvert lille samfunn i Norge består av vaffelstekere, kaffekokere, fotballtrenere, besøksvenner, villige hender og store hjerter som vi ikke hadde klart oss uten. En eldre dame fra Vegårshei jeg møtte, sa det slik: "Frivillig arbeid gir en god følelse – da har en ikke taksameteret på."
Kjernen i frivilligheten er nettopp at vi gjør noe fordi vi synes det er riktig og viktig, ikke for personlig økonomisk vinning. Med dugnadsånd har vi gjennom generasjoner skapt det fundamentet vi står på sammen i dag. Og styrken ligger nettopp i at vi har skapt det sammen – med våre egne hender, at vi har gitt av vår tid, delt av vår kunnskap og vårt engasjement.
l Norge er vi så heldige å ha en relativt stabil økonomi, et solid styresett og et samfunn basert på stor grad av tillit. Allikevel – på denne tiden i fjor var usikkerheten stor. Nedgangen i oljenæringen gjorde at mange ble arbeidsledige. For den enkelte som enda mangler en jobb å gå til, er situasjonen fremdeles vanskelig. Men som nasjon ser vi en ny optimisme.
Den springer ut fra at vi ble tvunget til å tenke nytt.
Det har vi gjort utallige ganger tidligere i Norge. Vi har en omstillingsevne som vi nyter godt av i vanskelige tider. Det siste året har jeg nok engang sett stor vilje og imponerende kraft hos enkeltmennesker og miljøer for å skape nye arbeidsplasser.
Jeg blir både glad og optimistisk av det jeg ser. Det er en nyttig påminnelse om at det på sikt også kan komme noe godt ut av de vanskelige periodene.
Av alle ressurser dette landet har, er mennesker den største rikdommen. Spesielt er barna og ungdommene våre dyrebare for oss. Vi har flott ungdom – med både kunnskap, sosial ansvarlighet og oppdrift – som er fullt i stand til å ta landet vårt inn i en ny tid.
Samtidig gjør det meg fortvilet å høre om alle de unge som sliter psykisk – og at noen til slutt ikke orker å leve lenger.
Da Dronningen og jeg i sommer inviterte til hagefest på Maihaugen, holdt en ung kvinne en sterk appell om dette. Hun sa blant annet: "Jeg ønsker meg et samfunn der vi tør å se hverandre inn i øynene og si: Her er jeg, og jeg bryr meg om deg."
Jeg kunne ikke vært mere enig. På denne enkle måten kan vi faktisk redde liv. Vår aller viktigste ferdighet som medmennesker er evnen til å forstå hvordan et annet menneske har det.
Jeg har snakket mye om mobbing gjennom tidene – og jeg har ikke tenkt å gi meg med det. For tenk hva det kunne bety om vi bare bestemte oss for at i Norge skal vi ikke mobbe hverandre! 
Alle har noe godt i seg. Også de som mobber og som trakasserer andre – enten det er gjennom ord eller handling. Den sterke viljen som bærer oss kan også brukes til dette: Å bestemme seg for å slutte å mobbe. Å oppføre oss ordentlig mot hverandre. På samme måte som de som blir mobbet velger å stå opp til enda en ny dag – på tross av det de aner komme – også denne dagen.
Landet vårt er fra gammelt av bygget på sterk vilje til overlevelse og selvstendighet. Jeg tror naturen og historien vår har formet oss som folk. Vi har måttet leve med naturkreftene og skape liv og leveveier på tross. Vi har i flere perioder opplevd å være under fremmed styre – og har måttet kjempe for vår frihet. Det har blant annet lært oss å verne om likeverd og menneskerettigheter – både hjemme og ute.
Vi må ikke glemme historien vår – ellers kan vi komme til å skusle bort frihetene og fremskrittene vi møysommelig har opparbeidet. Og vi kan komme til å glemme solidariteten med andre som fremdeles står midt i kampen for grunnleggende rettigheter.
Det gjelder også kampen for likestilling og for barnas beste. Dette arbeidet har vært drevet av enkeltmenneskers sterke vilje og utholdenhet. Etter hvert har hele samfunnet støttet opp om dette arbeidet og fulgt etter – så vi sammen har kommet et stykke videre som nasjon. Men samfunnet er i stadig endring. Og arbeidet er ikke gjort en gang for alle. Vi må være våkne så ingen grupper faller utenfor. Vi trenger både gutter og jenter, kvinner og menn med all slags bakgrunn, erfaring og personlighet med oss for å skape et godt samfunn der alle får bidra på sine premisser.
I Åse-Marie Nesses dikt står det videre om den store viljen som går gjennom verden:
"Den lokkar fram vindruer i lavastein
Den let tørstande palmar bere frukt
Den sår solsikkefrø mellom tistlar"
Skaperverket er fullt av liv som vi mennesker har blitt gitt å forvalte. Kunnskap er nøkkelen til å handle klokt. For viljen er der!
Viljen slår blant annet ut i en grønn teknologisk eksplosjon som nå pågår for fullt. Nesten ingen skaper lenger noe uten å ha med et miljøperspektiv. Bare dét er et stort fremskritt fra noen få år tilbake.
Vi må verne om det vi holder høyt i det norske samfunnet. Vi må være på vakt for tilbakeslag på områder der kvinner og menn har arbeidet i generasjoner for å ta oss dit vi er i dag – enten det gjelder kampen for menneskerettigheter, kvinners frihet eller barns trygghet. Om det gjelder vern av naturen eller dugnadens samlende kraft.
Hvert eneste menneske ser verden og samfunnet vi er en del av fra sin egen synsvinkel. Når vi diskuterer hva som er "det norske", åpner det dermed for over 5 millioner ulike fortellinger om hvem vi er. Derfor er det ikke å undres over at fortellingene blir forskjellige, og at vi vektlegger ulike verdier.
Når man bor utenlands, blir blikket på Norge ekstra klart. Jeg vil i kveld spesielt hilse alle dere som er i tjeneste i andre land.
Noe av det aller viktigste ved det norske samfunnet er kanskje det som for oss er så naturlig at vi nesten tar det for gitt:
At vi har fred og frihet,
At alle har muligheter,
At vi kan få en ny sjanse når vi mislykkes.
Det er et hederstegn for et samfunn at vi har lov til å prøve og feile. At vi kan falle – men allikevel bli gitt nye sjanser ved å være mennesker for hverandre – som dypest sett vil hverandre vel.
Derfor vil jeg – på denne årets siste dag – minne oss alle om at: "Det går ein stor vilje gjennom verden"
Den gir oss mot til å kjempe for det vi har kjært.
Den gjør at vi reiser oss igjen og igjen.
Den gir oss kraft og klokskap til å gi hverandre en sjanse til.
Godt nytt år!


31.12.2017