onsdag 24. mai 2017

30 sentrale tekster i norskfaget og Norsk på 30 sider



30 sentrale tekster i norskfaget


Tekstsammendrag og kommentarer

ISBN 978-82-999540-8-2 - Pris 190.-
(som ebok: kun 119.-)


Litteratur er en sentral del av norskfaget. Forfatteren tar for seg 30 tekster i norskfaget som for eksempel Gunnlaug Ormstunge, Tristan og Isolde, Kingos Far verden, far vel, Ibsens Et dukkehjem, Olaf Bulls Metope, men også tekster som Morgan Kane-serien til Kjell Hallbing, Jostein Gaarders Sofies verden, Jo Nesbøs Snømannen og digitale tekster der du og jeg er forfatterne.

Til tekstene er det:

a. handlingssammendrag og

b. tekstkommentarer/analyser.

Tekstene settes også inn i en litteraturhistorisk sammenheng.

Boka er spesielt nyttig for privatister og for dere som forbereder til muntlig eksamen


Norsk på 30 sider


For deg som trenger en rask oversikt over norskfaget i videregående skole

ISBN 978-82-999540-6-8 Pris 120.-
(som ebok: kun 98.-)


Om forfatteren


Leif Harboe, forfatteren av disse bøkene, har jobbet mange år som lærer og veileder for elever og privatister. Han har skrevet flere andre fagbøker og dessuten utviklet nettlæring for NKS, NDLA og Campus NooA.

For tiden jobber han som lektor ved Bryne vgs.

Han kan kontaktes på post@sporisandforlag.no eller på tlf. 41020909

Bestilling


Bøkene er utgitt på Sporisand forlag og bestilles på epost: bestilling@sporisandforlag.no

Prisene gjelder ved direkte salg fra forlaget.

Porto og forsendelse kommer i tillegg. 

Reklame for Tines ekte geitost

Reklamen nedenfor var vedlegg til en eksamensoppgave i sidemål 23. mai 2017

tirsdag 23. mai 2017

Sidemålsoppgåver våren 2017

Del A Kortsvarsoppgåve
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.
Vedlegg:
- Moltke Moe: «Nationalitet og kultur» (utdrag), 1909
Gjer kort greie for språksynet til Moe slik det kjem fram i den vedlagde teksten. Forklar
korleis han bruker språklege verkemiddel i utdraget for å argumentere for synet sitt.
Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.

Del B Langsvarsoppgåver
Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv.
Oppgåve 1
Vedlegg:
- Tine: Reklame for geitost, 2008
Forklar korleis ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk i dei to tekstvedlegga.
Vurder kvifor tradisjonelle norske motiv er populære i ulike samtidstekstar, for eksempel i
reklame, tv-produksjonar, film og litteratur.
Kommentar: Oppgåva er todelt. I den første delen skal du bruke konkrete
eksempel frå tekstvedlegga. I den andre delen skal du bruke relevante eksempel

du kjenner til, og vise evne til sjølvstendig refleksjon.

Oppgåve 2
Vedlegg:
- Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016
Tolk novella.
Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i novella. Du skal bruke
relevant fagspråk og konkrete eksempel frå teksten.

Oppgåve 3
Vedlegg:
- Lise Myhre: «Det haster!», teikneseriestripe, 2016
Skriv ein kreativ tekst der du utforskar konflikten mellom vaksne og barn i den vedlagde
teikneseriestripa.
Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal komme
tydeleg fram av svaret ditt at du bruker eksempel frå tekstvedlegget. Du kan vise
kreativitet i dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og måten du bruker språket
på.

Oppgåve 4
Vedlegg:
- Else Berit Molde: «Knoteren – slangen i dialektparadis», 2014
Formuler kort hovudsynet i den vedlagde teksten. Forklar korleis Else Berit Molde
argumenterer for synet sitt. Kommenter nokre av synspunkta i teksten.
Kommentar: Oppgåva er tredelt. I den første delen skal du kort og presist
formulere hovudsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den
siste delen skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon.

Vedlegg kortsvarsoppgåve:
Nationalitet og kultur
I artikkelen «Nationalitet og kultur» (1909) argumenterer professor Moltke Moe for
korleis/hvordan språksituasjonen i Noreg bør utvikle seg.
Nei, det er ikke krig – og aller minst krig på kniven – som skal til mellom de to
mål. De representerer, hvert for seg, en stor del av det norske folk. Det ene
kan ikke tyne det annet, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort
hverken vår gamle historie eller vår senere historie, kan ikke sette hverken
bygd eller by utenfor. Begge må være med, hver fra sin kant, mot det store
mål: et samnorsk språk, vokset opp av de levende talemål, byenes som
bygdenes. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmål om et
enten–eller, men om et både–og. Det som skal til, det er blodblanding, det er
sammenflyting.
[...]
Har De vært i Gudbrandsdalen og sett brevannet fra Otta strømme ut i Lågen?
Slik må også de to beslektede målformer flyte sammen. Og da vil det gå som
der: Den bregrønne strøm løper en mil eller to for sig selv, i kanten av Lågens
grålige vann. Men til lenger den kommer, til mere skjærer den grønne stripen
ut i strømfaret. Og til slutt er jøkelgrønheten borte, men også Lågens gråhet;
hele elven har skiftet let, tatt en lysere, grønlig farge.
Men skal det gå slik med vår språkfremtid, må vi forstå at vi har to utgangspunkter
for norskhetsveksten og godta at her er to elver: én – bynorsk – for
byene og største delen av den høyere dannelse (ennå er den den bredeste og
mektigste); og en – landsnorsk – for den alt overveiende del av bygdene; er
den første den mektigste, så er den siste den friskeste, grønn og klar som
brevannet.
Av Moltke Moe, 1909. Utdrag.
Språkleg/språklig modernisert

De to mål: dei/de to målformene (landsmål og riksmål)
Otta: sideelv til Gudbrandsdalslågen, med grønt brevatn/brevann
Lågen: Gudbrandsdalslågen, elva i Gudbrandsdalen
jøkelgrønheten: fargen på brevatnet/brevannet
let: fargenyanse

mandag 15. mai 2017

Isberg - kortsvarsoppgave


Kommentar til kortsvarsoppgaven som tar utgangspunkt i utdrag fra romanen Isberg skrevet av Lars Ove Seljestad from Leif Harboe on Vimeo.
Det er viktig å ha klart for seg hva et virkemiddel er og hva som menes med "funksjon" for at man skal kunne svare på en slik kortsvarsoppgave.
Tips, kikk også på disse gode tekstene skrevet av elever til eksamen i fjor!