fredag 29. desember 2017

Karaktersnittet ved norsk hoved- og sidemål (våren 2017)

Det kan jo være interessant å se hva snittet ligger på i forbindelse med eksamen. Etter eksamen ble det utarbeidet en eksamensrapport der sensorer reflekterer over oppgavesvarene, og kommer med konkrete råd til hvordan elever/privatister kan lykkes bedre. Jeg gjengir noen av rådene her hentet fra rapport som du kan forsøke å hente i sin helhet her.

Om kortsvaret sier de med utgangspunkt i sidemålseksamenen:


Tips til opplæringa og eksamensførebuingane

Elevar bør trene på å vurdere kva som er dei mest sentrale verkemidla i ein tekst og forklare presist kva funksjon dei har. Det krev både relevant fagspråk og god tekstforståing.
Når det gjeld kortsvaret generelt, bør elevane trene på å skrive kortfatta karakteristikkar av ulike tekstar og bruke relevant fagspråk. Elevane bør også trene på å disponere tekstane sine på ein fornuftig måte. Eit godt kortsvar er karakterisert av ei kort innleiing, eit presist svar på det oppgåva ber om og ei kort avslutning.
Med utgangspunkt i kortsvarsbesvarelsene på hovedmål sier de:



Tips til opplæringen og eksamensforberedelsene
Elevene bør trene jevnlig på å skrive kort og presist om ulike tekster og temaer og bruke relevant fagspråk. I opplæringen skal de utvikle lesestrategier, og de kan øve både skriftlig og muntlig på å gjengi innhold, sammenligne, tolke, reflektere over og vurdere tekster.
Elevene må også trene på å bruke kilder på en hensiktsmessig måte. For mange elever bruker stoff de finner i kildene på eksamensdagen uten å ta hensyn til teksten de skal lese. Elevene må trene på å forstå hva som er relevant kunnskap når de har hjelpemidler tilgjengelig.
Før eksamen bør de trene på å disponere kortsvaret på en fornuftig måte. Et godt kortsvar karakteriseres av en kort innledning, et presist svar på det oppgaven ber om og en kort avslutning.
 

Hvordan bli bedre på dikttolking? Legg merke til at en ofte får to dikt som en skal sammenlikne. Derfor er rådene:

En god forberedelse til eksamen er at elevene sammenligner dikt når de jobber med lyrikk. Slike sammenligninger kan like gjerne gjennomføres muntlig som skriftlig.
Elevene må bruke fagspråk når de jobber med lyrikk, og de må trene på å uttrykke selvstendige tanker om diktenes tema. Det er viktig at de begrunner sin egen leseopplevelse og sine egne tanker om teksten.

Men hva hvis du får en drøftingsoppgave?

Det er viktig å øve på å skrive selvstendig med utgangspunkt i synspunkter som elevene finner i et tekstvedlegg. Når elevene skal drøfte, skal de ikke bare reprodusere tanker fra tekstvedlegget. Det er krevende å veie synspunkter mot hverandre og se en sak fra flere sider, og elevene bør få anledning til å jobbe med gode modelltekster i opplæringen.

Det kan være svært nyttig for elevene å jobbe med saktekster med språkpolitiske tema i opplæringen. Det trenger ikke bare være skriftlige oppgaver, men kan like gjerne brukes i muntlige framstillinger.

I forbindelse med hovedmålsoppgaven som gikk på retorisk analyse, kommer sensorene med følgende råd.

Eksamenssvarene viser at elevene jobber godt med retorikken i opplæringen, og de fleste viser forståelse for bruken av appellformer og bruker fagspråket. De bør gjøres oppmerksom på at det også kan være relevant å peke på flere språklige virkemidler i tekstene.

I opplæringen bør de trene på å gjenkjenne og forklare bruken av appellformer i ulike tekster, på måter som viser selvstendighet og refleksjon. Selv om mange har jobbet mye med retorikk i opplæringen, kan de generelt sett trene på å forstå og formidle sammenhengen mellom formålet med en tekst og appellformene i teksten.  (min understreking).

Sammenlikning av tekster
Elevene kunne også velge å sammenlikne Noora i serien Skam og  Ibsens Nora. Med utgangspunkt i denne oppgavene kommer sensorene med følgende innspill:

Sammenligning av tekster er svært relevant for eksamen, og både kjente og ukjente tekster blir brukt. Det er viktig at elevene skal kunne oppleve at de har hatt nytte av opplæringen, men at de også kan oppdage nye sider ved tekstene når de blir sammenlignet med andre tekster. Det kan derfor være nyttig i opplæringen at man ikke bare jobber med tekster enkeltvis, men at elevene øver på å sammenligne tekster og se likheter og forskjeller. De må også få trening i å vurdere selvstendig og vise evne til refleksjon.

Selvstendig bruk av kilder er en forutsetning for å løse oppgaven godt. Oppgaven spør etter sentralt lærestoff, men det er viktig at det er tekstene og ikke læreboken som styrer hva elevene velger å skrive om. Elevene skal nærlese de vedlagte tekstene og vise hvorfor de er typiske for den perioden de er skrevet i. Det krever at de bruker eksempler fra tekstene når de skriver.

Når de sammenligner tekster fra ulike perioder, skal elevene vise tekstforståelse og selvstendig refleksjon. Samtidig skal de vise kunnskap om litteraturhistorie og bruke kilder på en relevant måte. Hver for seg er dette noe de fleste jobber med i klasserommet. Mange lærere gjennomgår litterære perioder kronologisk og systematisk og leser relevante tekster til hver periode, men jobber kanskje i mindre grad med å lese og sammenligne tekster fra ulike historiske perioder.
For sidemål ligger karakterene ikke uventet noe lavere.

søndag 17. desember 2017

Eksamensoppgaver i norsk sidemål høsten 2017

Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva.

Del A Kortsvarsoppgåve
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.
Vedlegg:
- «Redd verden. Litt hver dag», kampanje for Svanemerket, Adresseavisen 09.09.2016
Gjer greie for formålet med den samansette teksten, og forklar kva for verkemiddel som skaper patos.
Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk. Du skal skrive om både verbalteksten og biletet.

Del B Langsvarsoppgåver
Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1
Vedlegg:
- «Förlåt dig själv» av Jonas Gardell, frå albumet Nästan vackra, 2006
- «Du oppdagar marebakken i latteren min» av Marianne Clementine Håheim, frå Bilydar, 2012
- «Selfie» av Trygve Skaug, 2017, Instagram
Samanlikn dei tre vedlagde dikta. Vurder til slutt om tekstane er aktuelle for ungdom i dag.

Kommentar: Oppgåva er todelt. I den første delen skal du skrive om både form og innhald og bruke relevant fagspråk. I den andre delen skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon.

Oppgåve 2
Vedlegg:
- «Å, så vakker dialekt du snakkar» av Jon Peder Vestad, frå antologien Snakk om språk, 2008
- «Om nordmenn og andre ordmenn» av Erlend Lønnum, Språknytt 2/2017
Skriv ein resonnerande tekst der du reflekterer over kva for haldningar og verdiar språket kan uttrykkje. Bruk dei vedlagde tekstane når du skriv.

Kommentar: Det skal komme tydeleg fram av svaret ditt at du bruker synspunkt og eksempel frå begge tekstvedlegga. Du kan også bruke andre eksempel.

Oppgåve 3
Vedlegg:
- «Ørnejenta» av Erna Osland, frå Gullfalken. Ni nye eventyr, 2016
Tolk teksten, og forklar korleis trekk frå folkediktinga blir brukte.

Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i teksten og bruke relevant fagspråk. Du skal også bruke kunnskap om folkediktingstradisjonen. Vis til konkrete eksempel frå teksten når du skriv.

Oppgåve 4
Vedlegg:
- Utdrag frå Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset, 1920
Tekstvedlegget er eit utdrag frå det første bindet i trilogien Kristin Lavransdatter, eit historisk romanverk som er skrive i den perioden vi kallar nyrealismen.
Grei ut om korleis forholdet mellom dei tre personane blir framstilt i tekstvedlegget, og forklar kvifor teksten er typisk for nyrealismen.

Kommentar: Oppgåva ber ikkje om ei fullstendig tolking, men du skal analysere forholdet mellom dei tre personane i teksten. Bruk relevant fagspråk og konkrete eksempel frå tekstvedlegget når du skriv.

søndag 3. desember 2017

Ny utgave av boka Norsk på 30 dager


3. utgaven  av Norsk på 30 dager er nå i salg.



Norsk på 30 dager (3. utgave).
ISBN 978-82-93474-07-4
Pris 289.- (portofritt til privatpersoner) ved direkte kjøp fra Sporisand forlag




Hvordan jobbe smart og effektivt med norskfaget i videregående skole? Denne boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Til boka er det utarbeidet en rekke nettforelesninger som er spesielt nyttig for den som jobber på egenhånd eller skal repetere fagstoff.

Forfatteren viser hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen, og tar blant annet for seg leselister, sidemål, fordypningsemnet og mye annet en skal ha oversikt over som elev eller privatist i norskfaget.



En viktig del av boka går på studieteknikk og gode digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.

Har du spørsmål eller ønsker du å bestille? Send en epost til post@sporisandforlag.no



Leif Harboe, forfatteren av disse bøkene, har jobbet mange år som lærer og veileder for elever og privatister. Han har skrevet flere andre fagbøker og dessuten utviklet nettlæring for NKS, NDLA og Campus NooA.

For tiden jobber han som lektor ved Bryne vgs.

lørdag 25. november 2017

Høsteksamen hovedmål 2017



Bokmål

Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren er til hjelp for å løse oppgaven.




Del A Kortsvarsoppgave

Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord.

Vedlegg:

- «Immerseus» av Tiril Broch Aakre, fra romanen Fjällräven gul, 2016




Grei ut om hvordan ulike virkemidler blir brukt for å skildre hovedpersonen i tekstvedlegget.

Kommentar: I svaret ditt skal du vise til konkrete eksempler fra teksten og bruke relevant fagspråk.




Del B Langsvarsoppgaver

Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv.




Oppgave 1

Vedlegg:

- «En Aften ved Sæteren» av Knut Bergslien, fra Norske Folkelivsbilleder av Adolph Tidemand, 1858

- «En retusjert virkelighet» fra historieverket Historien om Norge av Karsten Alnæs, 1998

- «Bergtatt av tinden» fra Visit Norway, den offisielle reiseguiden til Norge, 2017




Skriv en resonnerende tekst der du reflekterer over hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt på 1800-tallet, og hvordan de blir skapt i dag. Bruk eksempler fra de vedlagte tekstene når du skriver.





Kommentar: I svaret ditt skal du bruke eksempler fra tekstvedleggene. Du kan også trekke inn andre eksempler.




Oppgave 2

Vedlegg:

- «Medan lyset kjem» av Rønnaug Kleiva, 2014




Skriv en kreativ tekst der du utforsker tematikken i en eller flere deler av det vedlagte diktet. Bruk eksempler eller ideer fra diktet når du skriver.

Kommentar: Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker eksempler eller ideer fra tekstvedlegget. Du kan vise kreativitet i de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og måten du bruker språket på.




Oppgave 3

Vedlegg:

- «Nå skal vi føkke opp klimaet igjen» av Kjetil Kroksæther, Adresseavisen 15. juli 2017


Formuler hovedsynet, og analyser teksten. Bruk begrep fra retorikken.

Kommentar: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk.


Oppgave 4

Vedlegg:

- «Skolesekk 22 liter» av Ellen Mari Thelle, 2014


Tolk novellen.



Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i novellen. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempler fra teksten.

torsdag 16. november 2017

Populære innlegg på bloggen Norsk på 30 dager

Jeg har de siste årene lagt ut mange innlegg. Noen blir lest av ganske mange, og noen av nesten ingen. Det kan være litt tilfeldig. Her er noen av de mer populære:

Noen ganger tar jeg meg tid til å skrive ferdige eller nesten ferdige oppgaver. Noen ganger legger jeg dem ut som tekst, og andre ganger lager jeg en nettvideo. Ettersom jeg nesten hvert år er sensor, får jeg godt innblikk i eksamensoppgavene. Her er en nettkommentar til kortsvarsoppgaven "Isberg".
Så skrev jeg eksempel på en reklameanalyse. Jeg tar for meg Toros tomatsuppereklame. Det var egentlig kortsvar, men jeg lagde en noe mer fullstendig gjennomgang (på nynorsk).
Noen ganger blir tekstene mye lest, fordi elevene får oppgavene på skolen. (Mange lærere liker å bruke eksamensoppgaver. Det er mye arbeid å klekke ut egne oppgaver). Jeg skriver ikke for at elever skal plagiere, men det er selvsagt greit å få noen ideer om hvordan man kan skrive. Mine tekster er selvsagt ikke perfekte. Det understreker jeg.
De siste årene har jeg brukt nyttårstalen til statsminister som utgangspunkt for retorisk analyse. Talene år for år ligner ganske mye på hverandre.  Her er en videokommentar til nyttårstalen 2016 (med Erna Solberg).
Et veldig populært innlegg var  en eksamensoppgave jeg la ut et år. Hvorfor det var så interessant vet jeg ikke, men det er selvsagt veldig lurt å sette seg inn i hvordan en eksamen kan se, så det skal jeg gjøre når jeg får tilgang på høsteksamen i norsk som er i disse dager.
Er du privatist og jobber på egenhånd, vil du kunne finne mye nyttig her. Bruk søkefeltet. Det er selvsagt også en god ide å kjøpe bøkene mine. :-)

mandag 30. oktober 2017

Hvordan drøfte?

Jeg har laget en nettvideo der jeg forsøker å vise hvordan man kan skrive en drøftingsoppgave. Den er i utgangspunktet beregnet på minoritetsspråklige elever, men kan kanskje være interessant for andre også.
Drøftingsoppgave for minoritetsspråklige from Leif Harboe on Vimeo.

Jeg som har laget nettvideoen, heter Leif Harboe og har skrevet blant annet bøkene Norsk på 30 dager og Norsk på 30 sider - for deg som trenger rask oversikt over norskfaget.

lørdag 7. oktober 2017

Reklame som spiller på det norske (Gilde)

Det er ganske vanlig at reklamer spiller på nasjonale strenger.  Gilde som er en del av Nortura-konsernet garanterer at de kun leverer norsk kjøtt produsert av "stolte bønder". De driver ganske aktiv markedsføring og merkevarebygging. På nettvideoen nedenfor kommenterer jeg en av deres reklamer.
Gjennomgang av reklame for Gilde from Leif Harboe on Vimeo.

mandag 2. oktober 2017

Eksamensoppgaven i norsk hovedmål våren 2017

Det vanlige har vært at tilgang til eksamensoppgavene  for videregående har krevd passord, men kanskje det er en endring her, for Utdanningsdirektoratet har i alle fall lagt ut oppgavene for hovedmål våren 2017  her.

Det er selvsagt en god ide å gå gjennom eksamensoppgavene som har vært gitt de siste årene.

torsdag 24. august 2017

Er du minoritetsspråklig? Nye regler på gang

De siste årene har jeg på kveldstid undervist minoritetsspråklige elever som har gått opp til eksamen etter læreplanen med kode NOR1049. Ved eksamenen våren 2017 hadde jeg en følelse av sensorene var ganske "lempelige" sammenliknet med året før. Denne læreplanen går nå ut i følge Udir. Dette er for elever med såkalt kort botid. På nettsida til Udir er botid forklart som "de åra man har bodd i Norge i opplæringspliktig alder".  Vil det si at f. eks. voksne flyktninger som ankommer Norge i 20-årsalderen (eller enda eldre) da vil falle inn under begrepet "kort botid"? Det synes jeg absolutt virker veldig fornuftig med mindre man ønsker å blokkere voksne  og innvandrere fra å få studiekompetanse. Den reelle botiden forteller ikke om deres muligheter til å tilegne seg norsk.
Læreplanen de nå skal følge, heter  NOR9-03
§ 4A-3 er interessant her.

Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg, har òg rett til vidaregåande opplæring for vaksne. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.


Jeg kommer tilbake med mer informasjon når jeg får den om hva disse nye reglene kan innebære for dere som er minoritetsspråklige.








onsdag 24. mai 2017

30 sentrale tekster i norskfaget og Norsk på 30 sider



30 sentrale tekster i norskfaget


Tekstsammendrag og kommentarer

ISBN 978-82-999540-8-2 - Pris 190.-
(som ebok: kun 119.-)


Litteratur er en sentral del av norskfaget. Forfatteren tar for seg 30 tekster i norskfaget som for eksempel Gunnlaug Ormstunge, Tristan og Isolde, Kingos Far verden, far vel, Ibsens Et dukkehjem, Olaf Bulls Metope, men også tekster som Morgan Kane-serien til Kjell Hallbing, Jostein Gaarders Sofies verden, Jo Nesbøs Snømannen og digitale tekster der du og jeg er forfatterne.

Til tekstene er det:

a. handlingssammendrag og

b. tekstkommentarer/analyser.

Tekstene settes også inn i en litteraturhistorisk sammenheng.

Boka er spesielt nyttig for privatister og for dere som forbereder til muntlig eksamen


Norsk på 30 sider


For deg som trenger en rask oversikt over norskfaget i videregående skole

ISBN 978-82-999540-6-8 Pris 120.-
(som ebok: kun 98.-)


Om forfatteren


Leif Harboe, forfatteren av disse bøkene, har jobbet mange år som lærer og veileder for elever og privatister. Han har skrevet flere andre fagbøker og dessuten utviklet nettlæring for NKS, NDLA og Campus NooA.

For tiden jobber han som lektor ved Bryne vgs.

Han kan kontaktes på post@sporisandforlag.no eller på tlf. 41020909

Bestilling


Bøkene er utgitt på Sporisand forlag og bestilles på epost: bestilling@sporisandforlag.no

Prisene gjelder ved direkte salg fra forlaget.

Porto og forsendelse kommer i tillegg. 

Reklame for Tines ekte geitost

Reklamen nedenfor var vedlegg til en eksamensoppgave i sidemål 23. mai 2017

tirsdag 23. mai 2017

Sidemålsoppgåver våren 2017

Del A Kortsvarsoppgåve
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.
Vedlegg:
- Moltke Moe: «Nationalitet og kultur» (utdrag), 1909
Gjer kort greie for språksynet til Moe slik det kjem fram i den vedlagde teksten. Forklar
korleis han bruker språklege verkemiddel i utdraget for å argumentere for synet sitt.
Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.

Del B Langsvarsoppgåver
Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv.
Oppgåve 1
Vedlegg:
- Tine: Reklame for geitost, 2008
Forklar korleis ulike førestillingar om det norske kjem til uttrykk i dei to tekstvedlegga.
Vurder kvifor tradisjonelle norske motiv er populære i ulike samtidstekstar, for eksempel i
reklame, tv-produksjonar, film og litteratur.
Kommentar: Oppgåva er todelt. I den første delen skal du bruke konkrete
eksempel frå tekstvedlegga. I den andre delen skal du bruke relevante eksempel

du kjenner til, og vise evne til sjølvstendig refleksjon.

Oppgåve 2
Vedlegg:
- Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016
Tolk novella.
Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald i novella. Du skal bruke
relevant fagspråk og konkrete eksempel frå teksten.

Oppgåve 3
Vedlegg:
- Lise Myhre: «Det haster!», teikneseriestripe, 2016
Skriv ein kreativ tekst der du utforskar konflikten mellom vaksne og barn i den vedlagde
teikneseriestripa.
Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal komme
tydeleg fram av svaret ditt at du bruker eksempel frå tekstvedlegget. Du kan vise
kreativitet i dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og måten du bruker språket
på.

Oppgåve 4
Vedlegg:
- Else Berit Molde: «Knoteren – slangen i dialektparadis», 2014
Formuler kort hovudsynet i den vedlagde teksten. Forklar korleis Else Berit Molde
argumenterer for synet sitt. Kommenter nokre av synspunkta i teksten.
Kommentar: Oppgåva er tredelt. I den første delen skal du kort og presist
formulere hovudsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den
siste delen skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon.

Vedlegg kortsvarsoppgåve:
Nationalitet og kultur
I artikkelen «Nationalitet og kultur» (1909) argumenterer professor Moltke Moe for
korleis/hvordan språksituasjonen i Noreg bør utvikle seg.
Nei, det er ikke krig – og aller minst krig på kniven – som skal til mellom de to
mål. De representerer, hvert for seg, en stor del av det norske folk. Det ene
kan ikke tyne det annet, eller kaste det ut av landet. Vi kan ikke skjære bort
hverken vår gamle historie eller vår senere historie, kan ikke sette hverken
bygd eller by utenfor. Begge må være med, hver fra sin kant, mot det store
mål: et samnorsk språk, vokset opp av de levende talemål, byenes som
bygdenes. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Her er ikke spørsmål om et
enten–eller, men om et både–og. Det som skal til, det er blodblanding, det er
sammenflyting.
[...]
Har De vært i Gudbrandsdalen og sett brevannet fra Otta strømme ut i Lågen?
Slik må også de to beslektede målformer flyte sammen. Og da vil det gå som
der: Den bregrønne strøm løper en mil eller to for sig selv, i kanten av Lågens
grålige vann. Men til lenger den kommer, til mere skjærer den grønne stripen
ut i strømfaret. Og til slutt er jøkelgrønheten borte, men også Lågens gråhet;
hele elven har skiftet let, tatt en lysere, grønlig farge.
Men skal det gå slik med vår språkfremtid, må vi forstå at vi har to utgangspunkter
for norskhetsveksten og godta at her er to elver: én – bynorsk – for
byene og største delen av den høyere dannelse (ennå er den den bredeste og
mektigste); og en – landsnorsk – for den alt overveiende del av bygdene; er
den første den mektigste, så er den siste den friskeste, grønn og klar som
brevannet.
Av Moltke Moe, 1909. Utdrag.
Språkleg/språklig modernisert

De to mål: dei/de to målformene (landsmål og riksmål)
Otta: sideelv til Gudbrandsdalslågen, med grønt brevatn/brevann
Lågen: Gudbrandsdalslågen, elva i Gudbrandsdalen
jøkelgrønheten: fargen på brevatnet/brevannet
let: fargenyanse

mandag 15. mai 2017

Isberg - kortsvarsoppgave


Kommentar til kortsvarsoppgaven som tar utgangspunkt i utdrag fra romanen Isberg skrevet av Lars Ove Seljestad from Leif Harboe on Vimeo.
Det er viktig å ha klart for seg hva et virkemiddel er og hva som menes med "funksjon" for at man skal kunne svare på en slik kortsvarsoppgave.
Tips, kikk også på disse gode tekstene skrevet av elever til eksamen i fjor!

torsdag 20. april 2017

Hva med litt egenvurdering nå som det er én måned til eksamen i norsk hovedmål/sidemål?

Førsteutkast av et egenvurderingsskjema. (Og - hvis du trenger inspirasjon, ta en kikk på noen gode norskstiler som du kan finne her.)


Lengde på stilen
Blir langsvarsoppgaven min for kort? Er det fordi jeg ikke klarer å finne på mer å skrive om?
Hva er min “vanlige lengde”? 700 ord? 1000 ord? (eller lenger?)

Struktur
Blir teksten min litt rotete? Begynner jeg med analysen i innledningen samtidig som jeg presenterer teksten? Hopper jeg frem og tilbake?
Har jeg en tydelig innledning, hoveddel og avslutning?
Har jeg mange korte avsnitt på bare 2-3 linjer?

Rettskriving
Er det skrivefeil som går igjen?
Orddelingsfeil, og/å-feil, enkel-dobbel konsonant, blanding av bokmål, nynorsk og dialekt. Stor og liten forbokstav?  Hva kan jeg (ikke)?

Har jeg installert Word? (ikke Open Office) Vet jeg hvordan jeg bruker stavekontrollen?

Sidemål (=nynorsk?)
Har jeg rimelig god kontroll over bøying av substantiv og verb? Har jeg oversikt over mine “vanlige feil”?  Vet jeg hvordan jeg bruker ordbok og stavekontroll?

Setningsbygning
Lærer/sensor ser på hvordan du lager setninger, og hvordan du setter sammen setningene til avsnitt. Får jeg av og til  beskjed om at jeg har ufullstendige setninger (“halve setninger”). Synes jeg det er vanskelig å vite hvor jeg skal sette punktum og når jeg skal begynne en ny setning? (Da bør jeg ikke lage for lange og avanserte setninger som går over flere linjer

Innhold
Forstår jeg (vanligvis) oppgaven? Forstår jeg tekstene som er knyttet til oppgaven? Bruker jeg god tid på å studere tekstene?
Har jeg gode maler/hjelpedokumenter?

Sjanger
Har jeg en klar forståelse av hvordan en artikkel (f. eks. en novelleanalyse eller en retorisk analyse) skal se ut?
Vet jeg forskjellen på kåseri og essay? (= kreativ tekst)

Hjelpemiddel
Har jeg oversikt over hjelpemidlene jeg har lov til å bruke? Vet jeg hvor du har lagret nyttige powerpointer og andre ressurser? Har jeg oversikt over læreboka og det som står av nyttige ting der?
Vet jeg hvor jeg kan finne nyttig stoff hvis f.eks. jeg skal skrive en dikttolking?

Tidsbruk!!!
Har jeg “dårlig tid”, er utålmodig og går før jeg må?

Disponering av tid
Har jeg god rutine for tidsbruk under heldagsprøve/eksamen?
Disponerer jeg oppgaven (gjerne med stikkord) før jeg begynner å skrive den ut i hele setninger? Planlegger jeg skrivedagen/eksamen slik at jeg er ferdig med det tyngste tankearbeidet før jeg er for trøtt?


onsdag 5. april 2017

Kortsvar norsk sidemål hausten 2016

Del A Kortsvarsoppgåve  (hausten 2016)
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. 
Vedlegg: 
− «Før i tiden utsatte vi oss for stor fare uten å forstå det», Magasinet Dagbladet, 16.07.2016 

Denne samansette teksten er ein del av ein kampanje frå Helsedirektoratet. Gjer greie for formålet med teksten, og forklar korleis dei ulike retoriske appellformene er brukte. 
Kommentar: 

I svaret ditt skal du vise at du forstår og kan forklare bruken av dei retoriske appellformene og funksjonen dei har i den samansette teksten. 


(presentasjon av teksten)
Denne samansette teksten stod i Magasinet, eit bilag til avisa Dagbladet, sist sommar. Siktemålet med teksten er å åtvara mot å bruka for mykje salt i maten. 
(hovuddel)
Blikkfanget i annonsen er biletet  av ein røykande lege. Han fangar merksemda vår.   Å ha eit effektivt blikkfang er ein føresetnad for ein kan oppnå siktemålet, å få lesaren til å stoppa opp og bruka litt tid på reklamen.  Avsendaren, Helsedirektoratet, viser seg audmjuk. Helsepersonell  har faktisk teke feil før. Ein har  ikkje alltid hatt kunnskap  om dei skadelege verknadene av tobakksrøyking.  På ein autoritativ måte slår ein fast kva ein ikkje visste før, og kva ein veit no. Ein spelar her på analogi eller likskap. På samme måte som ein før ikkje trudde røyking var skadeleg, trur mange i dag at mykje salt ikkje kan ha alvorlege konsekvensar.  Helsedirektoratet i si rolle som eit statleg organ, gjer at  me reknar med at dei har ekspertise og vil vårt beste. Dette handler altså om etos.
 Teksten til høgre i biletet oppsummerer nøkternt kva nordmenn konsumerer av salt (dobbelt så mykje som ein reknar som sunt). Dette verkar faktabasert, både om kor mykje salt nordmenn et og dei verknadene dette kan ha (høgt blodtrykk, hjerte- og karsjukdomar og magekreft). Dette er logosargumentasjonen i teksten. Dei appellerer til vår sunne fornuft!
 Nok ein gong finn me eit  samspel mellom tekst og bilete. Den velta saltbøssa og den lille salthaugen gjentek og forsterkar informasjonen i teksten. Samstundes er det ikkje detaljerte forklaringar. Den som ynskjer meir detaljert informasjon, får det ved å gå til ei nettside. 
I kva grad spelar annonsen på kjensler? Det første er det eg allereie har vore inne på. Det ironiske bilete av ein lege som røyker har ein viss sjokkeffekt.  Ord som høgt blodtrykk og magekreft er skremmande og spelar på frykt for sjukdom og død. Kven vil ikkje gjera det som er mogleg for å unngå desse alvorlege helseproblema? 
(konklusjon) 
På same måte som at me brukte lang tid for å skjøna kor skadeleg tobakken er, treng me kanskje og litt tid på å leggja om kosthaldet til å bruka mindre salt?

(Teksten er litt for lang (ca 300 ord) , og burde nok verta redigert noko ned)


Disponering av tid på ein eksamen eller heildagsprøve


Ikkje vent med kortsvaret til slutten av dagen. Då er du antakeleg trøytt.  Slik kan du gjera:
1. Studer kortsvarsoppgåven, noter ned stikkord. Hugs, kva vert det  spurt etter? 
2. Les gjennom langsvarsoppgåvene - vel ei av oppgåvene. Lag disposisjon (stikkord). Hugs å lesa oppgåveformuleringa nøye. Kva er det dei spør etter? 
3. Gå tilbake til kortsvaret - skriv det ferdig
4. Skriv ferdig langsvarsoppgåva.
5. Revider og sjekk rettskrivinga, formuleringar osv. 
Gå ut i sola - spis ein is. Det har du fortent!