Eksamensoppgaver hovedmål våren 2014

Pga. copyrighten kan jeg ikke legge ut tekstvedleggene, men det er uansett nyttig å se selve oppgavene.

Sidemålseksamen 27.5. 2014

Kortsvarsoppgaven (som en nå vil alltid finne både på hovedmål og sidemål) tok for seg et dikt som antakelig mange har jobbet med: "Nordmannen" av Ivar Aasen. Oppgaven lød:
Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon en de har i diktet.
(Så er det en hjelpekommentar: "Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk." )

Det er kanskje litt overraskende at de som har laget oppgaven, har plukket et dikt som antakelig svært mange elever har hatt på sin "pensumliste".
Det står at kortsvaret ikke bør være på mer enn 250 ord. Når det står "bør", vil det si at det en kan gå noe over, men at en selvsagt skal forsøke å holde seg innenfor rammen. Til innledning her tror jeg at jeg hadde sagt litt om Ivar Aasen.

Nedenfor har jeg lagt ut oppgavene som ble gitt i dag.

Sammensatt tekst og repetisjon av språkhistorie!

I den forrige posten viser jeg til at Utdanningsdirektoratet kan komme til å gi oppgaver der sjanger ikke er angitt, man   låser ikke eleven til et bestemt tekstbegrep, f.eks. kåseri. Det vil samtidig ikke si at det må være feil å skrive kåseri? Mange har jo øvd seg på det. Men her må en altså se oppgaven an.
Jeg vil tipse dere om begrepene forankring og avløsning som går på forholdet mellom tekst og bildet (eventuelt flere bilder). I en sammensatt tekst vil det være et samspill som man bør kommentere. Her har Arild Torvund Olsen på Nynorsksenteret skrevet en fin artikkel.  Hva vil dere si om "forankring" og "avløsning" i den sammensatte teksten nedenfor? Hva er samspill mellom tekst og bilder? Hvorfor har de som har laget annonsen/kampanjen gjort som de har gjort?

Hva med litt repetisjon av språkhistorien? Se denne dramatiseringen (tar 11 minutter). Den er med Magritt Jarlsdotter Grimstad er lærer på Kolvikbakken ungdomsskole i Ålesund.

4 dager igjen til eksamen

(Fra Utdanningsdirektoratet) Informasjon om eksamen i norsk våren 2014

Hovedinnhold

Eksempeloppgaver 

Her finner du eksempeloppgave i norsk hovedmål og sidemål for Vg3 etter revidert læreplan. Oppgavene er passordbeskyttet. Skolene har fått tilsendt passord.
Til eksempeloppgaver

Alle oppgavesett får både kortsvar og langsvar

Fra 2014 får alle oppgavesettene i norsk, både hovedmål og sidemål, kortsvar og langsvar. Kortsvaret blir innført for at eksamen i norsk skal kunne dekke en større bredde av teksttyper og skrivemåter enn når eleven bare skriver én tekst. Slik får eleven mulighet til å vise mer av fagkompetansen sin til eksamen.

Kortsvaroppgavene er knyttet til en eller flere vedlagte tekster. Sammen med eksempeloppgavene finner du en oversikt som viser hvilke oppgavetyper som kan bli gitt som kortsvar.

Fra sjangeroppgaver til teksttyper og konkrete instruksjoner

I norskfaget skal elevene arbeide med et stort mangfold av tekster i ulike sjangrer og medier. Fordi sjangrer endrer seg over tid og kan variere mye, har læreplanen mer overordnete begreper for ulike typer tekster. Eksamensoppgavene benytter begrepene og instruksjonsverbene fra læreplanen, og elevene blir derfor ikke bedt om å svare i en bestemt sjanger.

Informative, argumenterende og resonnerende tekster

Informative, argumenterende og resonnerende tekster er teksttyper som viser til hva som er formålet med teksten. Til eksamen kan elevene få oppgaver som ber dem om å

• informere ved å presentere, forklare eller gjøre rede for et faglig emne
• argumentere ved å grunngi og forsvare synspunkter og meninger
• resonnere ved å drøfte ulike sider ved en sak for å kunne ta stilling, eller reflektere over et emne eller en problemstilling

Hva er kreative tekster?

Kreative tekster er ikke én teksttype, men et samlebegrep. Det kan innebære å fortelle og dikte, eller å reflektere og prøve ut tanker. I opplæringen leser elevene svært mange tekster som viser språklig kreativitet, både skjønnlitteratur og ulike former for sakprosa.

Noen av langsvaroppgavene til eksamen ber om en kreativ tekst. Disse oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger enn de tidligere essay-, novelle- og kåserioppgavene.

Oppgaveinstruks med flere deler 

Mange langsvaroppgaver har en konkret oppgaveinstruks med flere deler. Elevene kan bli bedt om å presentere et emne med utgangspunkt i en eller flere vedlagte tekster, og deretter drøfte, kommentere eller reflektere over problemstillinger fra tekstene. I andre oppgaver blir elevene bedt om å tolke eller analysere tekster, og deretter sammenligne to tekster eller ta stilling til verdier eller spørsmål i tekstene.

Leseforståelse

Fordi oppgavene er knyttet til vedlagte tekster, prøver de også kompetansen i å lese og forstå tekster og vurdere hva som er relevant for å svare på oppgaven.

Bruk av kilder

Eleven kan bruke kilder i svaret sitt der det er relevant. Kravene til kildebruk er tydeliggjort i den reviderte læreplanen. Det er likevel ikke et krav at elevene bruker kilder til sentralt gitt eksamen.

Hva slags oppgaver fikk du til muntlig?

Hva slags oppgaver fikk du og hvordan gikk det? Jeg har kontakt med en del privatister, og noen har jeg hatt veiledningsavtale med. Noen skal forbedre en karakter som O. Målet hans var å få 6, og det fikk han. Gratulerer! Jeg skal ikke ta æren for resultatet, her ligger det mye god jobbing bak!

O. fikk beskjed om å snakke om særtrekk ved romantisk litteratur ved hjelp av diktet, så presenterte han fordypningsemnet sitt for til slutt å snakke om språkutvikling i Norge. Fordypningsemnet handlet om reklame der han trakk inn retorisk teori.

A. forteller også at det "gikk veldig bra" til muntlig. Gratulerer!  Hun skriver: Jeg fikk i den ene oppgaven temaet språkhistorie på 1800-tallet. I den andre oppgaven fikk jeg Gunvor Hofmos dikt "det er ingen hverdag mer"og så skulle jeg snakke om modernismen. Ei anna som også hadde eksamen i går vet jeg fikk om språkhistorien på 1900-tallet og i i den andre delen fikk hun eddadiktet trymskvida og skulle snakke om norrøn tid.

Det vi ser her er at det er vanlig at man får en (stort sett ukjent)  tekst som man skal knytte til en stilretning og til en historisk epoke.
Med andre ord:
Si noe om 
a. teksten (innhold og form)
b. Noe om sjanger
c. noe om retning og skrivestil  (norrøn diktning/eddakvad, romantikken, modernismen) 
d. noe om tida og kanskje noe om forfatter.

Hva slags oppgaver fikk du? Skriv i kommentarfeltet, det kan være veldig interessant for andre. 

Eksamenstips fra NDLA

NDLA eies av de fleste fylkeskommunene i landet, og de har gått sammen for å lage gratis digitale ressurser for deg som er elev eller privatist. Her er det mye bra, ikke minst når det gjelder eksamen. I utgangspunktet er jo dette nettbaserte ressurser, men hva gjør man når det er eksamen og en ikke får bruke nett? NDLA har gjort det mulig å laste ned en del av tekstene som pdf-er som du kan ha på harddisken. Men - det er ikke lurt å vente til kvelden før med eksamen med å laste dem ned. Gjør det nå, og bli kjent med innholdet i dem. Ellers vil du rote og vase på eksamenen, og kaste vekk verdifull tid.

 To nedlastingslenker du bør klikke på med tanke på norsken: a. http://ndla.no/nb/node/119497/download/pdf# og b. http://ndla.no/nb/node/118468/download/pdf#

Å lage gode avsnitt når vi skriver stil

Du skal kanskje skrive stil til eksamen om ca 3 uker,  og det er selvsagt mange ting å huske på. De fleste skriver som regel en form for artikkel. Skriver du kåseri eller novelle, gjelder det andre "regler". Når det gjelder eksamen til våren 2014, har Utdanningsdirektoratet lagt ut det de kaller for eksamensveiledninger, du finner eksamensveiledningen for norsk  her . I eksamensveiledningen står det forøvrig om "informative, argumenterende og resonnerende tekster", litt forenkla kan vi si at disse er artikler. I eksamensoppgavene blir da flg. begreper gjerne brukt:

Presenter …
Gjør greie for …
Forklar …
Analyser …
Tolk …
Sammenlikn …
Argumenter …
 Drøft …
Reflekter over …
Vurder …
Kommenter …
Bruk kunnskap om …
Skriv en kreativ tekst der du …
Skriv en resonnerende tekst der du … 

Gode tekster (vi tenker da ikke på essay, novell og i noen grad essay) har flg. kjennetegn i flg. vurderingsskjemaet til Utdanningsdirektoratet.

• er klart og presist formulert, med hensiktsmessig, nyansert ordforråd 
• har svært god sammenbinding mellom setninger og avsnitt, språket er variert 
• viser at eleven mestrer formverket 
• har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting 
• markerer sitat og viser til kilder på en ryddig og nøyaktig måte 

Vi sier gjerne om avsnitt at de skal ha en hovedide, og at ideen skal "presenteres" i begynnelsen av avsnittet i form av det som ofte kalles for en temasetning. I begynnelsen av avsnittet forteller du med andre ord hva avsnittet kommer til å handle om. Det gjør teksten leservennlig, leseren forberedes på hva som kommer og hva som er viktig.  

Når skal man starte et nytt avsnitt? I forrige avsnitt skrev jeg om innledningen av et avsnitt og det med temasetninger. Vi kan si at det var hovedideen i avsnittet. Når jeg går over til å skrive om noe annet, vil det ofte være lurt å starte et nytt avsnitt. Noen er imidlertid altfor kjappe med å begynne på nye avsnitt. De gjør det uten at de har gjort seg ferdige. De hopper fra det ene til det andre på en overflatisk måte. Så husk, spør deg selv før du "tar hardt linjeskift" og starter et nytt avsnitt om du er ferdig. Noen har mange  avsnitt på 1-2 linjer. Det kan ikke bli bra!

Det neste jeg vil kommentere er flyt og sammenheng. (La du merke til at jeg presenterte hva avsnittet kommer til å handle om?) Ved å bruke ordet "det neste" signaliserer jeg at jeg har snakket om noe, men at jeg går over til å snakke om en ny ting.  Jeg forsøker å lage logiske og myke overganger, og da er det noen uttrykk som jeg gjerne tyr til: Jon Vestøl har en god oversikt:

1.Disponerende uttrykk: Uttrykk som ordner stoffet i punkter og binder det sammen uten å gjøre framstillingen for skjematisk: Eks.:for det første, på den andre siden, i tillegg, dessuten, videre, for øvrig, også, til slutt, for eksempel, som sammenfatning, som konklusjon, avslutningsvis.

2. Logiske markører: Ord og uttrykk som brukes til å uttrykke årsaksforhold. Eks.: for, så, derfor, altså, dermed, av den grunn, nemlig, fordi, på grunn av, siden, når.

3. Motsetningsmarkører: Ord og uttrykk som markerer motsetninger. Eks.: men, imidlertid, likevel, heller, snarere, derimot, på den andre siden, til tross for, selv om.

Flyt og sammenheng handler om å binde sammen setninger slik at de framstår som deler av en større helhet. Men når vi snakker om dette, handler det også om hvordan avsnitt henger sammen med hverandre. Jeg kan starte et nytt avsnitt med å referere til forrige avsnitt. "Vi har nå sett på hvordan....., men det er flere grunner til at......" Da viser jeg til det jeg alt har vært inne, repeterer det, før jeg så går videre i argumentasjonen eller forklaringen. Det handler som vi alt har vært inne på, med å være pedagogisk og leservennlig. En liten repetisjon eller sammenfatning, hjelper leseren å få ved seg dine punkt.
Hvorfor blir avsnitt for korte? Jeg skrev tidligere i teksten at noen har mange korte avsnitt. Det kan være at de har mange gode moment, men de bruker for lite tid på å argumentere, forklare eller komme med eksempler.   Jeg kan eksempelvis komme med en påstand som utgjør temaet eller kjernen i avsnittet. Det er denne påstanden som avsnittet handler om. Det kan være en påstand om at ungdom bruker for mye tid på sosiale medier. Så må jeg utdype og forklare dette. Hvis jeg har anledning, kan jeg grave fram statistikk og fakta som underbygger min påstand om at de faktisk sitter i timevis hver dag for å sjekke likes på Facebook og Instagram. Men jeg kan altså ikke bare hive ut den ene påstandene etter den andre.
Hvordan avslutter vi et avsnitt? Vi sier jo gjerne om artikler enten det er kort- eller langsvar, at de må avsluttes. Vi kan ikke stoppe midt i en argumentasjonsrekke. Det samme må vi si om et avsnitt. Vi kan ikke stoppe midt i noe. Vi kan noen ganger konkludere, noen ganger sammenfatte, og noen ganger markere at vi går over til noe innholdsmessig nytt. Det viktigste er likevel at en har gjort seg ferdig med temaet for avsnittet. Noen ganger kan det passe å bruke ord som i det hele tatt, kort sagt, alt i alt, altså, til slutt, som konklusjon, avslutningsvis, selv om en kanskje sparer noen av dem til siste del av oppgaven, selve avslutningen. (Legg merke til at siste setningen i forrige avsnitt brukte ordet altså.)

Da vil jeg til slutt si, lykke til med eksamensforberedelsene! Du vil finne mer om skriving i boka mi Norsk på 30 dager. Papirboka bestilles her, eboka bestiller du her.

(Omslaget er endra, boka er den samme, bare litt oppdatert)

Norsk på 30-dager - oppdatert papirutgave

Du kan nå bestille papirutgaven av Norsk på 30 dager. Portofritt ved forhåndsbetaling. Pris 220 kroner.
Bestill nå.

Eksempel på en oppgave du kan få som privatist i norsk muntlig

Oppgavene du får må selvsagt være knyttet til læreplanen. Det kan derfor være et godt poeng at du kjenner læringsmålene for norskfaget, og husk at du må se på målene for både Vg1, Vg2 og Vg3. Du finner læreplanen her.
Flere av målene går på språkhistorie, språkdebatt og språkpolitikk
Vg2:

• (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Vg3:

• (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
• (du skal kunne....)  reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål

Når vi snakker om språkets historie, må vi huske at det er både talemålets utvikling og hvordan skriftspråket har utviklet seg.

Men, for at sensor skal danne seg et inntrykk av dine ferdigheter, så vil han/hun gjerne at du gjør noe mer enn å ramse opp sentrale personer, årstall og reformer.  Legg merket ordet "språkdebatt", hva var de debatterte (altså var uenige om), hvordan kan du forklare uenigheten? Språkhistorie kan bli veldig reproduserende, og selv om kunnskaper om språkhistoriske  har sin plass, vil jeg minne om ett  læreplanmål til:

Vg3:

• (du skal kunne) drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon

Det kan altså være at du blir utfordret til å ikke bare si hva som skjedde, men at du skal reflekterende om grunnen til disse endringene. Det kan også være at du blir bedt om å si noe om hvordan du tror skriftspråket og talemålet vil utvikle seg i framtida, og det kan være at du blir bedt om å vurdere hvorvidt språkdebatten vi hadde på 1800-tallet fortsatt er aktuell i dag, om hva som kjenner språkpolitikken i dag.

Husk, du må skille mellom talemål og skriftspråk. Du må ha en god forståelse av hva språkpolitikk er.

• NDLA om "Fra norrønt til moderne norsk"
• NDLA om "Norsk talemål i dag"
• Store norske leksikon: Om norsk språkhistorie
• Quiz (Aftenposten) om språk og språkpolitikk i Norden
• Språkrådet om språkpolitikk

Mer om muntlig norsk og eksamensforberedelser? Se eboka mi. :-) Der skriver jeg om to og tredelte oppgaver til muntlig. Eksemplene ovenfor vil antakelig være bare én av flere (to eller tre) oppgaver du vil få.