mandag 22. desember 2014

Hva med en liten forelesning om 1700-tallet ?(Aktuelt hvis du skal opp til eksamen i norsk muntlig)

søndag 14. desember 2014

Hvordan bli bedre i norsk?

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix  som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.


Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring.  Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg ønsker å holde spansken vedlike , så leser jeg spanske aviser på mobiltelefon eller nettbrett nesten hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. 
Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater  når du sitter på buss eller tog ettersom notatene  synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.


Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av  90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. 
Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Hvordan utnytter du fritimene dine? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?


Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Sjekk NDLA! Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det  å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bli en bedre leser!
Litteratur står sentralt i norskfaget. Du blir ofte bedt om å analysere. Det kan være dikt, reklame, sakprosa eller noveller. Det kan være at du bruker analyseskjema og er innom alt det "riktige" uten å få bedre enn tre. Her tror jeg på "mengdetrening". Hvis du sjelden eller aldri leser, vil du heller ikke skrive gode tekstanalyser. Les 100 dikt, les 100 noveller.


Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, feedly.com og Google Dokumenter . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.


Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.


Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforelesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på. E-leksjonene på NDLA er også gode som en innføring og repetisjon


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks eller åtte avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. Det samme gjelder NDLA. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.
foto: Leif Harboe



Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.


Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.


Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever leverer alt for tidlig på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Dette er latskap, og går du etter 90 minutter når du kunne sitte 180, fortjener du egentlig ikke tilbakemelding.
Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven.  Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over  og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.


Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikk. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.

Norsk på 30 dager?
Jeg gir en strukturert gjennomgang av hvordan jobbe med norskfaget, spesielt for deg som er privatist. Eboka får du her, og den trykte boka bestiller du på mail her.

mandag 1. desember 2014

Sidemålsoppgaver 1. des. 2014

Du finner oppgavene til sidemål høsten 2014  (men dessverre ikke tekstvedleggene) her.

tirsdag 25. november 2014

Hovedmålsoppgavene 25. nov. 2014

Jeg vet mange privatister ønsker å se hvordan eksamensoppgavene ser ut. Jeg legger ut selve oppgaveteksten (uten tekstvedleggene)
Du finner den her.
Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket, og ligger på deres Flickr-samling.



torsdag 13. november 2014

Gratulerer til Tomas


Kjekt å høre om Tomas som brukte planen i Norsk på 30 dager. Ikke minst kjekt at han hadde nytte av verktøyene Xmind og Evernote som jeg skriver om i boka. Se hva Tomas skriver:

Da var eksamen overstått på mandagen som var. Klarte å lande en 4'er, noe jeg er veldig fornøyd med.
Jeg brukte din 30-dagers plan fra e-boka, men gjorde den på litt over 2 uker i stedet samt droppet noe av repetisjonen (var sent ute med å begynne å forberede meg, så kom litt brått på).

Min eksamen var todelt (jeg håpet på tredelt for å kunne vise mer av det jeg hadde øvd på) - fikk først oppgave om å redegjøre for språkdebatten på 1800-tallet. Dette fikk jeg 30 minutters forberedelse på. Den siste oppgaven fikk jeg først etter å ha presentert det første, og da ble jeg bedt om å fortelle om noveller og hva som er typisk for novellesjangeren. Dette hadde jeg ikke forberedt meg så godt på og var nok det som trakk meg ned mest, da jeg føler den første oppgaven gikk veldig bra.

Alt i alt gikk det bedre enn jeg trodde, mye takket være boka di. Benytter nå for eksempel Evernote og Xmind i forberedelsene mine til neste eksamen i Historie. Evernote gir meg også muligheten til å lese/repetere på mobilen til- og fra jobb hver dag.

Så, tusen takk, igjen!

mandag 27. oktober 2014

Reklameanalyse

 Oppgaven ble gitt til elever med kort botid i Norge, men også "vanlige norske elever" kan få oppgaver som handler om å analysere og vurdere reklame. Jeg skriver mer om reklameanalyse her. Husk at det ikke er uvanlig at privatister får reklame i forbindelse med muntlig eksamen også.

tirsdag 21. oktober 2014

Litteraturhistorie - behøver det være så vanskelig da?

Et bokprosjekt jeg har jobbet med våren 2015 med, heter Norsk på 30 sider. Jeg synes en del lærebokforfattere bruker svært mange ord. Jeg tror man kan komprimere ganske mye. Se f.eks. sida jeg har laget om middelalder/norrøn tid. Boka er beregnet på dem som har dårlig tid, som ønsker oversikt, og som primært trenger en ståkarakter. Eboka var klar i slutten av februar.

For litt mer utfyllende lesning, sjekk- periodeoversiktene til NDLA.
Norrøn tid: http://ndla.no/sites/default/files/Norr%C3%B8n%20BM.pdf
Humanisme og renessanse: http://ndla.no /sites/default/files/Humanisme%20BM.pdf
Barokken: http://ndla.no/sites/default/files/Barokk%20BM.pdf
Klassisisme og opplysningstid: http://ndla.no/sites/default/files/Tekstversjon_av_perioden_opplysningstida_%20BM.pdf 
Romantikken: http://ndla.no/sites/default/files/romantikk_bm.pdf
Realisme og naturalisme: http://ndla.no/sites/default/files/realisme_bm.pdf
Nyrealisme og modernisme: http://ndla.no/sites/default/files/nyrealismebm_1.pdf
Modernisme og realisme (1930-1960): http://ndla.no/sites/default/files/modernisme_bm.pdf
Postmodernisme og realisme (1960-2010): http://ndla.no/sites/default/files/modernisme_bm.pdf


lørdag 18. oktober 2014

Lidenskap er nøkkelen til å lykkes!

Dagens sitat er fra Steve Jobs, mannen bak iPhone, Mac, iPad osv. Sitatet sier noe om hvordan man lykkes, man må finne det som gir energi. Det har med å finne fram til det man virkelig vil, og  dyrke det lidenskapelig. (En liten digresjon- jeg deler ut en gratis bok hver måned denne høsten, og for september er det en kar som heter Thomas S. som skal ta norsk muntlig om ikke alt for lenge som er den utvalgte, vil du på lista - send meg en mail: lektorharboe@gmail.com, fortell hva du driver med og når du skal opp til eksamen)

“Sometimes life hits you in the head with a brick. Don’t lose faith. I’m convinced that the only thing that kept me going was that I loved what I did. You’ve got to find what you love. And that is as true for your work as it is for your lovers. Your work is going to fill a large part of your life, and the only way to be truly satisfied is to do what you believe is great work. And the only way to do great work is to love what you do. If you haven’t found it yet, keep looking. Don’t settle. As with all matters of the heart, you’ll know when you find it. And, like any great relationship, it just gets better and better as the years roll on. So keep looking until you find it. Don’t settle.”
-Steve Jobs, 2005 Stanford Commencement Speech

  

onsdag 8. oktober 2014

Tips om NDLA i norskfaget

NDLA står for Norsk digital læringsarena, og er et samarbeid mellom 19 fylkeskommuner om å tilby læremidler i etterhvert ganske mange fag, også norskfaget. Dette er en nyttig ressurs for deg som jobber med norskfaget på egenhånd!
Jeg vil tipse deg om noen av ressursene.
1. Nynorsk.
NDLA har laget  et minikurs med eforelesninger. Dette gir deg en kjapp gjennomgang av det viktigste. Det er selvsagt ikke nok å høre/se noen eforelesninger. Man bør lese nynorske tekster, og selvsagt øve seg. Et lite tips her. Velg gjerne nynorsk når du bruker NDLA-ressurser.
2. NDLA har delt norsken opp i to deler. En del for Vg1 stud.forberedende og Vg1/Vg2 yrkesfag og så en del for Vg2 og Vg3 studieforberedende. Selv om du skal opp til eksamen, så bruk også tid på det som er lagt til Vg1 stud.forberedende og Vg1/Vg2 yrkesfag. Jeg tenker her f.eks. på på modulen som handler om argumentasjon. Å vurdere og kommentere argumentasjon er noe som av og til dukker opp som eksamensoppgave.
3. Har du kontroll over såkalte språklige virkemidler som allegori, allusjon, besjeling, eufemisme, symbol osv.? Ikke det? Bruk tid på modulen som handler om dette.
4. Analyse av novelle kan komme til både skriftlig og muntlig eksamen. Her bør den som liker å lese, men som og  har oversikt over litterære virkemidler, kunne klare seg greit. Men man må ha oversikt over en del fagbegreper!

5. Det siste jeg tipser om er NDLA sin lyrikkhistoriske tidslinje. Her blir man tatt fra de eldste tider og fram til i dag når det gjelder lyrikken.


søndag 21. september 2014

torsdag 11. september 2014

Husk eksamensoppmelding!


Fristen går snart ut! Sjekk privatistweb.no.
Eksamenskoder
Har du gått studieforberedende?
Norsk hovedmål NOR1211
Norsk sidemål NOR 1212
Norsk muntlig NOR1213

Har du gått yrkesfag?
Norsk hovedmål NOR1231
Norsk sidemål NOR1232
Norsk muntlig NOR1233

onsdag 6. august 2014

Vinner av juli-bok! Heidi fra Alvdal

 Heidi Engeskaug  fra 2560 Alvdal skal opp i norsk muntlig til høsten. Hun er trukket ut som julivinner, og da passer det godt med utgaven av Norsk på 30 dager som går spesielt inn på norsk muntlig!

torsdag 3. juli 2014

Vinner av juni-bok: Margaret Sadowska

Skal du opp som privatist, høsten 2014 eller våren 2015, send meg din epost, så holder jeg deg orientert med tips og råd underveis. Send meg epostadressen din! 
Hver måned vil dessuten en person på adresselista, få en gratis kopi av eboka.  Junivinner ble Margaret Sadowska
Derfor, send din epostadresse + navn . Fortell  hva du skal opp i og når du skal opp.
Send til lektorharboe@gmail.com

mandag 23. juni 2014

Det nytter!

Fint å se at noen nytter seg av junitilbudet på eboka, Norsk på 30 dager! Ellers fikk jeg hyggelig melding fra Marlen.
10. januar skrev hun til meg:
Hei!
Fikk et tips av ei venninne som har fått hjelp av deg til norsk eksamen sin. 
Jeg har stryket to ganger på nynorsk eksamen, og skal ta den opp igjen til våren. 

Når man har strøket to ganger, er det lett å miste troen på at man får det til. I dag fikk jeg mail fra Marlen at hun fikk 3, stod altså med god margin!  Jeg skal ikke ta æren for at Marlen klarte seg! Det er hun som har jobbet dette halvåret, og det er hun som skrev eksamensstilen. Det som imidlertid jeg og andre  erfarne veiledere kan bidra med, er målrettede tilbakemeldinger. Lykke til Marlen. Nå har du studiekompetanse, og kan tenke neste skritt!

mandag 2. juni 2014

Junirabatt 33%

To gode ting!
1. Du får junirabatt eboka mi. Du sparer 33%. I stedet for 149 kroner, betaler du bare 99 kroner. Men som sagt - bare i juni. Boka finner du her på ebok.no
2. Skal du opp som privatist, høsten 2014 eller våren 2015, send meg din epost, så holder jeg deg orientert med tips og råd underveis. Send meg epostadressen din! Hver måned vil dessuten en person på adresselista, få en gratis kopi av eboka. Derfor, send din epostadresse + navn til lektorharboe@gmail.com


fredag 30. mai 2014

Eksamensoppgaver hovedmål våren 2014

Pga. copyrighten kan jeg ikke legge ut tekstvedleggene, men det er uansett nyttig å se selve oppgavene.


tirsdag 27. mai 2014

Sidemålseksamen 27.5. 2014

Kortsvarsoppgaven (som en nå vil alltid finne både på hovedmål og sidemål) tok for seg et dikt som antakelig mange har jobbet med: "Nordmannen" av Ivar Aasen. Oppgaven lød:
Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon en de har i diktet.
(Så er det en hjelpekommentar: "Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk." )

Det er kanskje litt overraskende at de som har laget oppgaven, har plukket et dikt som antakelig svært mange elever har hatt på sin "pensumliste".
Det står at kortsvaret ikke bør være på mer enn 250 ord. Når det står "bør", vil det si at det en kan gå noe over, men at en selvsagt skal forsøke å holde seg innenfor rammen. Til innledning her tror jeg at jeg hadde sagt litt om Ivar Aasen.

Nedenfor har jeg lagt ut oppgavene som ble gitt i dag.


søndag 25. mai 2014

Sammensatt tekst og repetisjon av språkhistorie!

I den forrige posten viser jeg til at Utdanningsdirektoratet kan komme til å gi oppgaver der sjanger ikke er angitt, man   låser ikke eleven til et bestemt tekstbegrep, f.eks. kåseri. Det vil samtidig ikke si at det må være feil å skrive kåseri? Mange har jo øvd seg på det. Men her må en altså se oppgaven an.
Jeg vil tipse dere om begrepene forankring og avløsning som går på forholdet mellom tekst og bildet (eventuelt flere bilder). I en sammensatt tekst vil det være et samspill som man bør kommentere. Her har Arild Torvund Olsen på Nynorsksenteret skrevet en fin artikkel.  Hva vil dere si om "forankring" og "avløsning" i den sammensatte teksten nedenfor? Hva er samspill mellom tekst og bilder? Hvorfor har de som har laget annonsen/kampanjen gjort som de har gjort?

Hva med litt repetisjon av språkhistorien? Se denne dramatiseringen (tar 11 minutter). Den er med Magritt Jarlsdotter Grimstad er lærer på Kolvikbakken ungdomsskole i Ålesund.

fredag 23. mai 2014

4 dager igjen til eksamen


(Fra Utdanningsdirektoratet) Informasjon om eksamen i norsk våren 2014


Hovedinnhold


Eksempeloppgaver 

Her finner du eksempeloppgave i norsk hovedmål og sidemål for Vg3 etter revidert læreplan. Oppgavene er passordbeskyttet. Skolene har fått tilsendt passord.
Til eksempeloppgaver

Alle oppgavesett får både kortsvar og langsvar

Fra 2014 får alle oppgavesettene i norsk, både hovedmål og sidemål, kortsvar og langsvar. Kortsvaret blir innført for at eksamen i norsk skal kunne dekke en større bredde av teksttyper og skrivemåter enn når eleven bare skriver én tekst. Slik får eleven mulighet til å vise mer av fagkompetansen sin til eksamen.
Kortsvaroppgavene er knyttet til en eller flere vedlagte tekster. Sammen med eksempeloppgavene finner du en oversikt som viser hvilke oppgavetyper som kan bli gitt som kortsvar.

Fra sjangeroppgaver til teksttyper og konkrete instruksjoner

I norskfaget skal elevene arbeide med et stort mangfold av tekster i ulike sjangrer og medier. Fordi sjangrer endrer seg over tid og kan variere mye, har læreplanen mer overordnete begreper for ulike typer tekster. Eksamensoppgavene benytter begrepene og instruksjonsverbene fra læreplanen, og elevene blir derfor ikke bedt om å svare i en bestemt sjanger.

Informative, argumenterende og resonnerende tekster

Informative, argumenterende og resonnerende tekster er teksttyper som viser til hva som er formålet med teksten. Til eksamen kan elevene få oppgaver som ber dem om å
  • informere ved å presentere, forklare eller gjøre rede for et faglig emne
  • argumentere ved å grunngi og forsvare synspunkter og meninger
  • resonnere ved å drøfte ulike sider ved en sak for å kunne ta stilling, eller reflektere over et emne eller en problemstilling

Hva er kreative tekster?

Kreative tekster er ikke én teksttype, men et samlebegrep. Det kan innebære å fortelle og dikte, eller å reflektere og prøve ut tanker. I opplæringen leser elevene svært mange tekster som viser språklig kreativitet, både skjønnlitteratur og ulike former for sakprosa.
Noen av langsvaroppgavene til eksamen ber om en kreativ tekst. Disse oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger enn de tidligere essay-, novelle- og kåserioppgavene.

Oppgaveinstruks med flere deler 

Mange langsvaroppgaver har en konkret oppgaveinstruks med flere deler. Elevene kan bli bedt om å presentere et emne med utgangspunkt i en eller flere vedlagte tekster, og deretter drøfte, kommentere eller reflektere over problemstillinger fra tekstene. I andre oppgaver blir elevene bedt om å tolke eller analysere tekster, og deretter sammenligne to tekster eller ta stilling til verdier eller spørsmål i tekstene.

Leseforståelse

Fordi oppgavene er knyttet til vedlagte tekster, prøver de også kompetansen i å lese og forstå tekster og vurdere hva som er relevant for å svare på oppgaven.

Bruk av kilder

Eleven kan bruke kilder i svaret sitt der det er relevant. Kravene til kildebruk er tydeliggjort i den reviderte læreplanen. Det er likevel ikke et krav at elevene bruker kilder til sentralt gitt eksamen.

tirsdag 13. mai 2014

Hva slags oppgaver fikk du til muntlig?

Hva slags oppgaver fikk du og hvordan gikk det? Jeg har kontakt med en del privatister, og noen har jeg hatt veiledningsavtale med. Noen skal forbedre en karakter som O. Målet hans var å få 6, og det fikk han. Gratulerer! Jeg skal ikke ta æren for resultatet, her ligger det mye god jobbing bak!

O. fikk beskjed om å snakke om særtrekk ved romantisk litteratur ved hjelp av diktet, så presenterte han fordypningsemnet sitt for til slutt å snakke om språkutvikling i Norge. Fordypningsemnet handlet om reklame der han trakk inn retorisk teori.

A. forteller også at det "gikk veldig bra" til muntlig. Gratulerer!  Hun skriver: Jeg fikk i den ene oppgaven temaet språkhistorie på 1800-tallet. I den andre oppgaven fikk jeg Gunvor Hofmos dikt "det er ingen hverdag mer"og så skulle jeg snakke om modernismen. Ei anna som også hadde eksamen i går vet jeg fikk om språkhistorien på 1900-tallet og i i den andre delen fikk hun eddadiktet trymskvida og skulle snakke om norrøn tid.

Det vi ser her er at det er vanlig at man får en (stort sett ukjent)  tekst som man skal knytte til en stilretning og til en historisk epoke.
Med andre ord:
Si noe om 
a. teksten (innhold og form)
b. Noe om sjanger
c. noe om retning og skrivestil  (norrøn diktning/eddakvad, romantikken, modernismen) 
d. noe om tida og kanskje noe om forfatter.

Hva slags oppgaver fikk du? Skriv i kommentarfeltet, det kan være veldig interessant for andre. 

tirsdag 6. mai 2014

Eksamenstips fra NDLA

NDLA eies av de fleste fylkeskommunene i landet, og de har gått sammen for å lage gratis digitale ressurser for deg som er elev eller privatist. Her er det mye bra, ikke minst når det gjelder eksamen. I utgangspunktet er jo dette nettbaserte ressurser, men hva gjør man når det er eksamen og en ikke får bruke nett? NDLA har gjort det mulig å laste ned en del av tekstene som pdf-er som du kan ha på harddisken. Men - det er ikke lurt å vente til kvelden før med eksamen med å laste dem ned. Gjør det nå, og bli kjent med innholdet i dem. Ellers vil du rote og vase på eksamenen, og kaste vekk verdifull tid.
 To nedlastingslenker du bør klikke på med tanke på norsken: a. http://ndla.no/nb/node/119497/download/pdf# og b. http://ndla.no/nb/node/118468/download/pdf#

mandag 5. mai 2014

Å lage gode avsnitt når vi skriver stil

Du skal kanskje skrive stil til eksamen om ca 3 uker,  og det er selvsagt mange ting å huske på. De fleste skriver som regel en form for artikkel. Skriver du kåseri eller novelle, gjelder det andre "regler". Når det gjelder eksamen til våren 2014, har Utdanningsdirektoratet lagt ut det de kaller for eksamensveiledninger, du finner eksamensveiledningen for norsk  her . I eksamensveiledningen står det forøvrig om "informative, argumenterende og resonnerende tekster", litt forenkla kan vi si at disse er artikler. I eksamensoppgavene blir da flg. begreper gjerne brukt:
Presenter …
Gjør greie for …
Forklar …
Analyser …
Tolk …
Sammenlikn …
Argumenter …
 Drøft …
Reflekter over …
Vurder …
Kommenter …
Bruk kunnskap om …
Skriv en kreativ tekst der du …
Skriv en resonnerende tekst der du … 

Gode tekster (vi tenker da ikke på essay, novell og i noen grad essay) har flg. kjennetegn i flg. vurderingsskjemaet til Utdanningsdirektoratet.

  • er klart og presist formulert, med hensiktsmessig, nyansert ordforråd 
  • har svært god sammenbinding mellom setninger og avsnitt, språket er variert 
  • viser at eleven mestrer formverket 
  • har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting 
  • markerer sitat og viser til kilder på en ryddig og nøyaktig måte 
Vi sier gjerne om avsnitt at de skal ha en hovedide, og at ideen skal "presenteres" i begynnelsen av avsnittet i form av det som ofte kalles for en temasetning. I begynnelsen av avsnittet forteller du med andre ord hva avsnittet kommer til å handle om. Det gjør teksten leservennlig, leseren forberedes på hva som kommer og hva som er viktig.  
Når skal man starte et nytt avsnitt? I forrige avsnitt skrev jeg om innledningen av et avsnitt og det med temasetninger. Vi kan si at det var hovedideen i avsnittet. Når jeg går over til å skrive om noe annet, vil det ofte være lurt å starte et nytt avsnitt. Noen er imidlertid altfor kjappe med å begynne på nye avsnitt. De gjør det uten at de har gjort seg ferdige. De hopper fra det ene til det andre på en overflatisk måte. Så husk, spør deg selv før du "tar hardt linjeskift" og starter et nytt avsnitt om du er ferdig. Noen har mange  avsnitt på 1-2 linjer. Det kan ikke bli bra!
Det neste jeg vil kommentere er flyt og sammenheng. (La du merke til at jeg presenterte hva avsnittet kommer til å handle om?) Ved å bruke ordet "det neste" signaliserer jeg at jeg har snakket om noe, men at jeg går over til å snakke om en ny ting.  Jeg forsøker å lage logiske og myke overganger, og da er det noen uttrykk som jeg gjerne tyr til: Jon Vestøl har en god oversikt:

1.Disponerende uttrykk: Uttrykk som ordner stoffet i punkter og binder det sammen uten å gjøre framstillingen for skjematisk: Eks.:for det første, på den andre siden, i tillegg, dessuten, videre, for øvrig, også, til slutt, for eksempel, som sammenfatning, som konklusjon, avslutningsvis.

2. Logiske markører: Ord og uttrykk som brukes til å uttrykke årsaksforhold. Eks.: for, så, derfor, altså, dermed, av den grunn, nemlig, fordi, på grunn av, siden, når.

3. Motsetningsmarkører: Ord og uttrykk som markerer motsetninger. Eks.: men, imidlertid, likevel, heller, snarere, derimot, på den andre siden, til tross for, selv om.
Flyt og sammenheng handler om å binde sammen setninger slik at de framstår som deler av en større helhet. Men når vi snakker om dette, handler det også om hvordan avsnitt henger sammen med hverandre. Jeg kan starte et nytt avsnitt med å referere til forrige avsnitt. "Vi har nå sett på hvordan....., men det er flere grunner til at......" Da viser jeg til det jeg alt har vært inne, repeterer det, før jeg så går videre i argumentasjonen eller forklaringen. Det handler som vi alt har vært inne på, med å være pedagogisk og leservennlig. En liten repetisjon eller sammenfatning, hjelper leseren å få ved seg dine punkt.
Hvorfor blir avsnitt for korte? Jeg skrev tidligere i teksten at noen har mange korte avsnitt. Det kan være at de har mange gode moment, men de bruker for lite tid på å argumentere, forklare eller komme med eksempler.   Jeg kan eksempelvis komme med en påstand som utgjør temaet eller kjernen i avsnittet. Det er denne påstanden som avsnittet handler om. Det kan være en påstand om at ungdom bruker for mye tid på sosiale medier. Så må jeg utdype og forklare dette. Hvis jeg har anledning, kan jeg grave fram statistikk og fakta som underbygger min påstand om at de faktisk sitter i timevis hver dag for å sjekke likes på Facebook og Instagram. Men jeg kan altså ikke bare hive ut den ene påstandene etter den andre.
Hvordan avslutter vi et avsnitt? Vi sier jo gjerne om artikler enten det er kort- eller langsvar, at de må avsluttes. Vi kan ikke stoppe midt i en argumentasjonsrekke. Det samme må vi si om et avsnitt. Vi kan ikke stoppe midt i noe. Vi kan noen ganger konkludere, noen ganger sammenfatte, og noen ganger markere at vi går over til noe innholdsmessig nytt. Det viktigste er likevel at en har gjort seg ferdig med temaet for avsnittet. Noen ganger kan det passe å bruke ord som i det hele tatt, kort sagt, alt i alt, altså, til slutt, som konklusjon, avslutningsvis, selv om en kanskje sparer noen av dem til siste del av oppgaven, selve avslutningen. (Legg merke til at siste setningen i forrige avsnitt brukte ordet altså.)

Da vil jeg til slutt si, lykke til med eksamensforberedelsene! Du vil finne mer om skriving i boka mi Norsk på 30 dager. Papirboka bestilles her, eboka bestiller du her.
(Omslaget er endra, boka er den samme, bare litt oppdatert)





lørdag 3. mai 2014

Norsk på 30-dager - oppdatert papirutgave

Du kan nå bestille papirutgaven av Norsk på 30 dager. Portofritt ved forhåndsbetaling. Pris 220 kroner.
Bestill nå.

torsdag 1. mai 2014

Eksempel på en oppgave du kan få som privatist i norsk muntlig

Oppgavene du får må selvsagt være knyttet til læreplanen. Det kan derfor være et godt poeng at du kjenner læringsmålene for norskfaget, og husk at du må se på målene for både Vg1, Vg2 og Vg3. Du finner læreplanen her.
Flere av målene går på språkhistorie, språkdebatt og språkpolitikk
Vg2:
  • (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet
Vg3:
  • (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
  • (du skal kunne....)  reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål
Når vi snakker om språkets historie, må vi huske at det er både talemålets utvikling og hvordan skriftspråket har utviklet seg.

Men, for at sensor skal danne seg et inntrykk av dine ferdigheter, så vil han/hun gjerne at du gjør noe mer enn å ramse opp sentrale personer, årstall og reformer.  Legg merket ordet "språkdebatt", hva var de debatterte (altså var uenige om), hvordan kan du forklare uenigheten? Språkhistorie kan bli veldig reproduserende, og selv om kunnskaper om språkhistoriske  har sin plass, vil jeg minne om ett  læreplanmål til:

Vg3:
  • (du skal kunne) drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon
Det kan altså være at du blir utfordret til å ikke bare si hva som skjedde, men at du skal reflekterende om grunnen til disse endringene. Det kan også være at du blir bedt om å si noe om hvordan du tror skriftspråket og talemålet vil utvikle seg i framtida, og det kan være at du blir bedt om å vurdere hvorvidt språkdebatten vi hadde på 1800-tallet fortsatt er aktuell i dag, om hva som kjenner språkpolitikken i dag.
Husk, du må skille mellom talemål og skriftspråk. Du må ha en god forståelse av hva språkpolitikk er.

Mer om muntlig norsk og eksamensforberedelser? Se eboka mi. :-) Der skriver jeg om to og tredelte oppgaver til muntlig. Eksemplene ovenfor vil antakelig være bare én av flere (to eller tre) oppgaver du vil få.