Legg merke til at sensorene kommenterer struktur, behovet for at kortsvaret både har innledning, at avsnittene henger sammen, og at kortsvaret avsluttes. Det er med andre ord ikke nok å ramse opp en del momenter.
Jeg siterer fra Udir sine sider:
1. Måloppnåelse i kortsvaret
Her finner du eksempler på kortsvar som kan sammenliknes. Karakteren er satt på grunnlag av både kortsvaret og langsvaret.
1.1 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 6
1.1.0 Oppgave
Norsk hovedmål V2010:
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: Utdrag fra islendingsagaen Soga om Gunnlaug Ormstunge (skrevet på 1200-tallet) og tegneseriestripen Aldo Monrad (2009)
Sammenlign noen trekk ved innholdet og fortellemåten i de to tekstene.
1.1.1 Rammetekst
Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 6. Teksten er på 252 ord.
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.
Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.
Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god.
Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.
|
Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 6. Teksten er på 252 ord.
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.
Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.
Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god.
Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.
|
1.1.2 Elevens besvarelse
Fra saga til tegneserie
Utdraget fra islendingesagaen er hentet fra Soga om Gunnlaug Ormstunge, som ble skrevet på 1200-tallet. Tegneseriestripen Aldo Monrad ble trykt i Aftenposten, 15. august 2009. De to tekstene har ulikt innhold og ulik fortellermåte.
I utdraget møter vi blant annet storhøvdingen Illuge og sønnen Gunnlaug. Familie, slektsrelasjoner og store hendelser, får stor plass i sagaen. Sagaen bruker referat, og forteller om personer og ting som har skjedd. Innholdet i sagaen flyter jevnt, og referatet brytes bare av at scener siteres. Kun det viktigste er med, og forfatterstemmen refererer det han har sett og fått fortalt. Utdraget representerer en fortellermåte som var vanlig for å bevare historie for ettertiden.
Tegneseriestripen representerer en annen fortellermåte, og gjennom scenisk fremstilling får leseren innblikk i hendelsen. Tankeboblen gir oss innblikk i tankene til en av hovedpersonene. Bildene i den sammensatte teksten, skildrer miljøet rundt, og fjerner muligheten for leseren til å danne seg et bilde av personene. Innholdet i tegneserien er mer dynamisk enn i sagaen, ved at det veksles mellom spørsmål, utrop og tanker.
Mens sagaen ser tilbake og viser personenes styrke og makt, forteller tegneserien om deres planer for fremtiden. Sagaen er fra en fjern fortid, mens tegneserien med biler og ”totusentallsironi”, kunne skjedd i dag. Siden tekstene er fra forskjellige tidsperioder og har ulik funksjon, er det naturlig at innholdet og fortellermåten er forskjellig. I begge tekstene fungerer det godt til sitt bruk. Sagaen bevarer historie for ettertiden, mens tegneserien er til underholdning og noen ganger også til ettertanke.
1.2 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 3
1.2.1 Rammetekst
Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 3.Teksten er på 287 ord.
Svaret har en synlig, men ikke helt hensiktsmessig struktur. Det mangler tittel og innledning, og tekstvedleggene blir ikke presentert. Den siste setningen fungerer som en grei avslutning på oppgaven. Teksten er delt i to avsnitt, men inndelinga virker noe tilfeldig.
De momentene som trekkes fram i sammenligninga av innhold og fortellemåte, er svært relevante. Kunnskap om sagalitteratur og tegneserier kommer tydelig fram.
Her er mange ortografiske feil. Det blir brukt en del fagspråk, men det er ikke helt korrekt.
Teksten har gode sammenlikningsmomenter, men ortografiske feil og uryddig struktur trekker ned.
|
1.2.2 Elevens besvarelse
Del A Kortsvarsoppgave
I soga om Grunnlaug Ormstunge blir handlingen objektivt fortalt. Her går ikke forfatteren inn i individets tanker eller føleser, men forteller det som blir sagt og gjort. Vi får kjennskap til personens tanker og føleser igjennom det personen sier og gjør. Blant annet står det om Gunnlaug “svært tidleg vaksen, og stor og sterk” her blir det indirekte fortalt at Gunnlaug er moden for alderen, og en kan forstå at han er en klok gutt. Forfatteren i sogan om Grunnlaug Ormstunge skriver kun det han har vært vitne til. I sagaen er det en Sciensik framstilling av handlingen. Det vil si at det brukes mange replikker og beskrivelser. I sogen kommer ikke Forfatteren med egne vurderinger, forfatteren refererer til det folk sier eller det mange folk mener.
Et annet kjennetegn ved fortellerstilen i sogaen er at handlingen bygges på understatement, som på fagspråket er Litos. Dramatiske handlinger blir kort fortalt, og kommer ofte fram i en kort setning eller i en bisetning. I motsetning til sogaen om Grunnlaug Ormtunge blir tegnserien Aldo Monrado ikke fortalt fra en fortellersynsvinkel. Her kommer personene med egne tanker og replikker. Her begynner fortellingen midt i handlingen (media res). I tegneserien blir mye fortalt igjennom korte replikker og tanker. I første rute skapes det forventinger om det som skal komme senere i fortellingen. I andre og tredje rute skjer handlingen, mens i fjerde og siste rute kommer historiens budskap og klare poeng fram. Innholdet i fortellingene omhandler ungdommens valg, handlinger og mål videre livet. Selv om fokuset har endert seg fra 1200- tallet til i dag, så viser fortellingene til at ungdom har andre planer med livet enn det foreldrene har for dem. Begge fortellingene omhandler løsrivelse fra foreldrene i ulike situasjoner.
1.3 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 1
1.3.0 Oppgave
Norsk hovedmål V2010:
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: Utdrag fra islendingsagaen Soga om Gunnlaug Ormstunge (skrevet på 1200-tallet) og tegneseriestripen Aldo Monrad (2009)
Sammenlign noen trekk ved innholdet og fortellemåten i de to tekstene.
1.3.1 Rammetekst
Kortsvaret er tatt fra en besvarelse som har fått karakteren 1. Det er på 244 ord.
Svaret er delt i fire avsnitt, men det er lite sammenheng mellom denne inndelinga og innholdet i avsnittene. Avsnittsmarkeringa er uryddig. Det er ingen tittel, innledning eller avslutning, og heller ingen presentasjon av temaet eller de to tekstene.
Fortellemåten i de to tekstvedleggene ikke nevnt. De momentene som trekkes fram i sammenligninga av innholdet, er til dels lite relevante og viser svært lite fagkunnskap.
Ortografien er stort sett korrekt, og selv om det fins svakheter i syntaks og ordvalg, kommuniserer teksten. Men selv om språket kommuniserer, er dette et svar som ikke kan bidra til en ståkarakter.
|
1.3.2 Elevens besvarelse
Gunnlaug og Aldo har samme utseende. Som Gunnlaug ble beskrevet i Soga om Gunnlaug Ormstunge: ”Han hadde lysebrunt hår som fall fint, svarte auge, litt stygg nase, med eit tiltalande andlet”. Andlet betyr ansikt. Noen karateristiske trekk med ansiktet til Aldo er øyenbrynene, en antydning til bart, og tannregulering. Ut ifra dette ser det ut som Gunnlaug og Aldo er like gammel, altså femten år.
Med et felles utseende, skilles de to guttene på personligheta.
”Så er sagt om Gunnlaug at han var svært tidleg vaksen, og stor og sterk”. Gunnlaug var en bredskuldret, sterk og stolt gutt som ikke var redd for noe.
Aldo forteller i boble to at han skal skaffe seg en kjæreste slik at faren slipper å tro at han er homo. Aldo er vel kanskje ikke den mest macho gutten i nabolaget, som heller sitter inne foran PC-en, enn å løpe på fotballbanen. Han er heller ikke fullt så bredskuldret.
Gunnlaug ville ut å oppleve verden, og studere andre folks skikker. Han fikk ikke lov for den største høvdingen, Illuge, men dro allikevel. Aldo skrøt på seg noen mål til høsten for å imponere faren, men dette med litt ironi, totusentallsironi, som faren ikke skjønte. Begge guttene hadde noe form for mål, men Gunnlaug mente sine.
En annen kontrast er at Aldo kjører og Gunnlaug rir. To transportmidler som skildrer 1200-tallet fra 2000 åra. I Gunnlaug så blir hele slekta skrevet opp, i tegneserien ser vi bare Aldos far.
1.4 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 5
1.4.0 Oppgave
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: To tekstutdrag fra Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen, med riksmålsrettskriving fra 1917 og bokmålsrettskriving fra 1938.
Sammenlikn de to tekstutdragene og finn noen endringer i for eksempel bøyingsformer, ordvalg, ortografi og setningsbygging. Forklar kort hvorfor endringene i rettskrivingsreformen fra 1938 skapte debatt.
1.4.1 Rammetekst
Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 5. Det er på 248 ord.
Teksten har en klar og hensiktsmessig struktur: innledning som presenterer tekstgrunnlaget, midtdel som sammenlikner et bredt utvalg eksempler fra tekstutdraga og en konklusjon som setter dem inn i en relevant språkhistorisk kontekst. Eleven bruker fagspråk, men ikke alltid korrekt.
Eleven viser god forståelse og kan også forklare hvorfor 1938-reformen skapte debatt. Språket er godt og variert, ortografien er stort sett korrekt, men her er noen kommafeil.
Helhetsinntrykket et kortsvar som er godt strukturert og viser svært god faglig kompetanse |
1.4.2 Elevens besvarelse
Del A kortsvarsoppgave
De to tekstutdragene som er sammenliknet er hentet fra Nordahl Rolfsens lesebok for
folkeskolen. Den ene teksten er skrevet etter riksmålsrettskriving fra 1917 og den andre etter bokmålsrettskriving fra 1938.
De to tekstene er altså lik med tanke på innhold, men språket har visse forskjeller som følge av rettskrivningsreformen. Det er forskjell på bøyningsformer i de to tekstene. A-endingen på substantiv og verb er kanskje endringen som skiller seg mest ut i den nyeste teksten. Her er for eksempel mor er omgjort til mora og slektet og slekta.
Ordvalget er forholdsvis likt. Mange ord har endret skrivemåte, men likner fortsatt på det
opprinnelige ordet og har samme betydning. Deilig og herlig er et eksempel på endring i
ordvalg. Når det gjelder ortografi ser vi blant annet at ham er byttet med han, selv med sjøl og seil med segl.
Også setningsbygningen er delvis endret. Vi ser at ”sette årer og seil inn” er byttet til ”sette inn årer og segl”. I overskriften omgjøres ”hans diktning” med ”diktningen hans”. Generelt kan vi si at rettskrivingen beveger seg fra et danskpreget språk til et språk med flere innslag av dialekt.
Rettskrivningsreformen fra 1938 hadde til hensikt å føre nynorsk og bokmål nærmere sammen, samtidig skulle antall sideformer reduseres. Dette skulle skje ”på norsk folemåls grunn”. Da man ikke var enige om hva som var egentlig folkemål forstår man at det var duket for debatt. Mange syntes det nye skriftspråket var vulgært og stygt. Det var verken fugl eller fisk.
1.5 Kortsvar i en besvarelse som har fått karakter 2
1.5.0 Oppgave
Del A Kortsvaroppgave
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Svaret bør ikke være lengre enn ca. 250 ord.
Vedlegg: To tekstutdrag fra Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen, med riksmålsrettskriving fra 1917 og bokmålsrettskriving fra 1938.
Sammenlikn de to tekstutdragene og finn noen endringer i for eksempel bøyingsformer, ordvalg, ortografi og setningsbygging. Forklar kort hvorfor endringene i rettskrivingsreformen fra 1938 skapte debatt.
1.5.1 Rammetekst
Kortsvaret er fra en besvarelse som har fått karakteren 2. Det er på 228 ord.
Teksten har en synlig struktur, og den er tydelig todelt. Det første avsnittet ser ut til å være sjølstendig skrevet, det andre er i stor grad avskrift av læreboka Grip teksten Vg3, uten at denne er oppgitt som kilde.
I det første avsnittet viser eleven noe innsikt i forholdet mellom dansk skrifttradisjon og norsk talemål, men begrepsbruken er lite sjølstendig og sammenhengen uklar. Et par relevante eksempler trekkes fram, men de blir ikke forklart.
Eleven viser på en enkel måte faginnsikt og peker på noen karakteristiske trekk ved teksten. Eleven mestrer til en viss grad ortografien og bruker et enkelt ordforråd, men skiller i liten grad mellom sitat fra kilder og egenprodusert tekst.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar