onsdag 21. september 2011

Forelesninger på Vimeo

Noen av oss bruker Vimeo for å legge ut videoleksjoner. Det kan jo være greit å få inn lærestoffet gjennom andre sanser enn det å lese i en bok. Her er det en kollega på Sandvika vgs. , Ingunn Kjøl Wiig, som har lagt ut enn video om språkhistorie på 1800-tallet.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet, en oversikt from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Å lære å (mis-)lykkes

De siste ukene har jeg jobbet ganske intensivt med å utvikle materiell i forbindelse med vårt coachingkurs som handler om å lære teknikker og strategier for å lære bedre. Elevene på Vg1 får 5 økter med en kollega eller meg (eventuelt begge), de får oppgaver imellom øktene, i tillegg skal vi lage et lite kompendium som deles ut til slutt. Det vi dessverre ikke har kapasitet til er å gå i individuelle dialoger med elever, det må kontaktlærer eller andre gjøre.
Mange  av de elevene jeg møter har svært negative forventinger til hva de kan få til og oppnå, mens toppelevene stiler høyt og jobber hardt.

  • "Axel Onsager Norgren (19) fikk 29 av 29 mulige seksere da han gikk ut av Oslo katedralskole denne uken. Han er skolens beste elev noensinne.....Jeg kan tenke meg noe innenfor forskning og kanskje nevrologi eller hjernekirurgi, sier Norgren."(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.639841)
  • Sebastian er en annen med bare seksere: – Jeg lærer veldig fort og husker veldig lett, sier Sebastian. Jeg klarer nesten å «ta bilder» av sidene jeg leser. Hvis det går i stå så tar jeg frem bildet og husker teksten som står der. Sebastian sier at dette er en teknikk han har lært seg nylig. Han tror det er noe av grunnen til at han har fått så gode karakterer. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7681128)
  • Det interessante med disse unntakene er at det virker som de er aktive på mange plan. Mange av dem klarer å kombinere hard skolejobbing med sosialt liv og idrett på ofte høyt nivå som f.eks. " Elise Øien Sørnes går ut av Bjerke videregående skole med seksere i alle fag – og på alle eksamener. Noe bedre er det ikke mulig å gjøre det.....Ved siden av skolen har hun også hatt tid til å trene. Hun går aktivt på langrenn i Høybråten og Stovner IL.....– Jeg trener nesten hver dag. Det er jeg avhengig av. Jeg blir gal hvis jeg ikke får trent, sier hun." (http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html)
  • Ina Parelius klarte 26 seksere i tillegg til å drive friidrett. "Hun har gått idrettslinja ved Mjølan videregående skole. Interesse og utøvelse innen friidrett ga valget. Underveis har det gitt nordnorske mesterskap på både 800- og 3000 meter." Etter videregående har hun utdanna seg til lege og driver fortsatt å løpe maraton. (http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article261061.ece)
Det som går igjen når man leser toppelevenes beskrivelser og forklaringer er at de stiller svært høye krav til seg selv. "4 er nederlag". Dette gjør at de presser seg, noen ganger kanskje for mye?, men de jobber hardt og tålmodig, noe som får en positiv selvforsterkende effekt. 
Mange av dem jeg møter har en annen læringshistorie som handler om lave eller negative egenforventninger, lite push hjemmefra, de velger å bli "slackere". De tar kanskje noen sporadiske skippertak, og har teknikker som i beste fall gir middels resultat. Men en del av dem har gitt opp flere år før de kommer til videregående skole. Når de får en datamaskin tilkoblet Internett brukes den kanskje for å holde ut på en skolearena hvor de har tapt og taper daglig, hvor lærerne direkte og indirekte viser at disse elevene ikke akkurat  er deres yndlinger fordi elevene selv signaliserer at  skole er "noe drid". Det er lett å få gullunger, ikke sant?
Kan man snu dette? Kan man snu den negative spiralen? Helt opplagt. Det er fascinere med sommerskoleforsøkene man har kjørt i Rogaland og sikkert andre fylker, der man tilbyr elever med stryk i f.eks. matematikk "sommerkurs" og ny eksamen. Det funker. Men hvorfor funker det ikke i det daglige?

onsdag 7. september 2011

Å fokusere

Noen tanker om å det å få jobben gjort. Du har satt av noen timer  til jobbing med skolearbeid, og da er det viktig at det blir høy kvalitet over arbeidsøkta. Noen ganger må jeg bruke tid på arbeid som jeg synes er ganske kjedelig og som jeg sliter med å motivere meg for. Da blir det lett til at jeg går litt til og fra, og i realiteten bruker jeg dobbelt så lang tid på arbeidet som jeg burde.
I juni var jeg sensor og retta i underkant av 200 stiler. For å hjelpe meg brukte jeg klokka jeg har på iPhonen.  Jeg visste at hvis jeg jobbet konsentrert, ville jeg stort sett bruke 15 minutter på hver tekst. Derfor satte jeg klokka på 15 minutter. Det hjalp meg til å få god framdrift på det tunge og slitsomme rettearbeidet.
1. Hvis du vet at du lett sporer av og går på Facebook, anbefaler jeg at du deler opp arbeidsøkta i mindre perioder. Kanskje du skal være fornøyd hvis du klarer å jobbe 25 minutter med skolearbeidet, men at du så bruker 5 minutter på noe annet. Så jobber du 25 minutter til - så belønner du deg med en Facebookpause på 5 minutter osv. Bruk gjerne "nedtelling" hvis du har det på telefonen din.
2. Det andre jeg tror kan hjelpe deg er "revisjon". Etter hver time, enten du sitter hjemme eller på skolen, avslutt med å revider. Spør deg selv hvordan du har jobbet og hva du har lært. Oppsummer for deg selv det viktigste!

søndag 4. september 2011

Oppmelding

Som de fleste vet så kan man gå opp til eksamen i faget norsk to ganger i året. 
Du må selv melde deg opp. Det gjøres på https://www.privatistweb.no/
Du velger der fylket ditt, og du trenger personnummer og betalingskort (f.eks. visa), for eksamensavgiften må betales samtidig med påmelding.
Fagkodene er
Norsk hovedmål NOR1211
Norsk sidemål NOR1212
Norsk muntlig NOR1213
Jeg vil anta at fristen osv er like for alle fylker dvs seinest 15. september, men har ikke teknisk mulighet til å sjekke det. Så logg deg inn og sjekk f.eks. påmeldingsfristen for ditt fylke. Ikke vent til siste dagen i tilfelle det dukker opp spørsmål. Du kan som regel selv velge eksamensskole.


Eksamensskolen du velger, vil som regel be om en "leseliste" der du skriver opp læreverk du har brukt og sentrale tekster du har jobbet med ut i fra læreplanen. Du vil som regel også bli bedt om å oppgi hvilket fordypningsemnet du har valgt.