torsdag 31. mars 2011

Les dikt!

Diktanalyse/dikttolkning forekommer så og si alltid på eksamen, enten på hovedmåls- og/eller på sidemålseksamen. Det krever litt mer enn å følge en analyseoppskrift som man kan finne i bøtter og spann hvis man skal ha fire eller bedre.
Tenk deg at du får i oppgave å kommentere enn idrettsgren du ikke er interessert i, f.eks. amerikansk fotball. For å bli en god sportskommentator må du se mange "kamper". Jeg ville aldri våge å kommentere en kamp i amerikansk fotball, jeg har jo rett og slett ikke peiling. Jeg mener her selvfølgelig at det er en parallell til det å tolke dikt. Skal du tolke dikt, bør du jevnlig lese dikt og helst diskutere og snakke om dem med andre. Dikt kan også være sangtekster. Har noen favorittartister, få tak i tekstene på sangene de synger. Hva er det som gjør dem bra? Hva er det som kjennetegner tekstene?
I Dagbladets "Diktkammer" finner du mange tekster, og du finner også en "diktskole". Det er dikteren Helge Torvund som står for denne. Du vil ha stor glede av å følge aktiviteten her. Så får du litt nynorsk gratis med på kjøpet. Torvund er nemlig jærbu.

tirsdag 29. mars 2011

Etterkrigstekster 1950-1972

Jeg har laget en liten videoforlesning om tida 1950-1972. Den er ikke fullstendig på noen måte, men kan kanskje gi deg noen nyttige innspill. Jeg kommer sikkert til å lage en tilsvarende for tida etter 1972.

Etterkrigstid 1950-1972 from Leif Harboe on Vimeo.

søndag 27. mars 2011

Leseliste/pensumliste

 Tore sender mail og spør om pensumliste/leseliste.

"Der det tidligere var en pensumliste er det nå bare kompetansemål. Jeg har ingen tilknytning til en skole og eksamenskontoret her i XX  hadde lite å bidra med da jeg på et vis faller mellom stoler i overgangen mellom det gamle opplegget og det nye. Jeg har også vært litt usikker på hvordan eksamen er lagt opp, det var derfor veldig befriende å finne bloggen din.  

Det jeg lurer på da er om du kan hjelpe meg med et eksempel på en pensum-/leseliste? Dere bruker vel det selv det ikke gis nasjonalt?"
 
Nok en gang, her er det ganske mye ulik praksis. De fleste eksamenskontorer i fylkene vil be deg om å sende inn en leseliste/pensumliste. Hva skal man da sende inn? Utgangspunktet er kompetansemålene i læreplanen. Læreplanen finner en på Utdanningdirektoratets sider. En må her se på kompetansemålene for vgs., altså bla seg litt nedover. Jeg vil her ikke komme med forslag på liste. Det vil blant annet avhenge av læreboka en bruker ettersom tekstutvalget varierer ganske mye. Men googler man på "leseliste" + "norsk" + "vgs" er jeg ganske sikker på at man kan finne eksempler på slike lister.

Listene jeg får som eksaminator/sensor varierer ganske mye, en tynn og mangelfull liste gir meg et litt dårlig førsteinntrykk selv om det selvsagt er noe som kan rettes opp. Det som blant annet bør stå på lista er 
a. eksempler på tekster fra ulike tidsperioder en har lest og jobbet med. Ikke før opp tekster du ikke har peiling på. Ikke kopier en lista fra noen andre fordi den ser fin ut. Lista bør være reell. Du risikerer at eksaminator sier, "jeg ser du har lest Vildanden av Henrik Ibsen" og så stiller et spørsmål i forbindelse med dette dramaet.
Merk at vi har et ganske utvidet tekstbegrep som kan inkludere alt fra Håvamål fra norrøn tid til Paradise Hotel (2011), det kan inkludere reklame, musikkvideo i tillegg til de mer klassiske tekstene. Poenget er at en setter tekstene inn i en sammenheng.
b. fordypningsemnet

c. Læreverket du har brukt (eventuelt digitale kilder, det er ikke gitt at en må bruke en trykt lærebok)

lørdag 26. mars 2011

Muntlig eksamen for privatister stud.forberedende/påbygg



Hvordan muntlig eksamen for privatister avholdes, varierer noe fra skole til skole. Punkt 1 er derfor at man i god tid kontakter skolen for å høre hva en kan forvente. Jeg beskriver nå hvordan jeg vanligvis organiserer muntlig eksamen for mine privatister.
a. Tidsrammen for eksaminasjon er inntil 30 minutter
b. Kandidaten (du?) får inntil 30 minutters forberedelsestid. Du får da en tekst (dikt, leserinnlegg, reklame, kort novelle eller liknende) + et tema. Temaet kan f.eks. være språkhistorien på 1800-tallet, det moderne prosjektet, digitale tekster,  eller liknende.
c. Eksaminasjonen deles opp i tre deler: a. fordypningsemnet, b. den ukjente teksten og til sist c. emnet
d. Jeg starter ofte med å be kandidaten presentere fordypningsemnet sitt (se eget innlegg om fordypningsemnet). Det bruker vi 6-7 minutter på, noen ganger litt lenger. Jeg er da interessert i å få et inntrykk av kandidatens forståelse, kunnskaper og innsikt i dette emnet han/hun har jobbet med. Så fortsetter vi enten med den ukjente teksten eller temaet.
.......

Vil du vite mer om muntlig eksamen? Vil du ha eksempler på oppgaver som er vanlig å gi? Du finner det i boka  Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar eksamen i norsk muntlig , men vil også være nyttig for elever. Du får blant annet forslag til plan med lenke til videoleksjoner
Du kan kjøpe boka her (det er en ebok,  som koster 79 kroner )



 (2.5. 2014) Se gjerne på eksempel på en tenkt oppgave med utgangspunkt i revidert læreplan som trer i kraft ved muntlig og skriftlig eksamen i norsk våren 2014

tirsdag 22. mars 2011

Krigsdiktning

Du finner her to miniforelesninger om krigsdiktningen. Krigsdiktning kan forøvrig være et godt tema for fordypningsemne. Forelesningene er litt lengre enn "vanlig" - grunnen er at jeg bruker en god del filmklipp.

Del 1

Krigsdiktning del 1 (Leif Harboe) av Leif Harboe on Vimeo.

Del 2


Krigsdiktning del 2 av Leif Harboe on Vimeo.

fredag 18. mars 2011

Sover du godt?

Jeg vil gjerne dele noen interessante innspill som går på søvn ettersom det antakelig angår mange av dere som er innom bloggen her. Jeg viser til en artikkel som stod i Vårt Land i dag (18. mars altså).


Poeng nummer 1, i flg en undersøkelse som det referes til er det tenåringer som melder om dårligst søvn. Mange har på mobilen, og vekkes av at de får meldinger, evenuelt at de får eposter eller telefoner. Det å vekkes ødelegger for søvnrytmen, og det går ut over søvnkvaliteten hvis dette skjer ofte.
Så leste jeg noe som angikk meg, punkt 2. Jeg har etter at jeg fikk iPad i oktober pleid å lese på senga på iPaden, men det er vissnok en dårlig ide. Lyset fra skjermen hemmer i flg. journalisten (Caroline Teinum Gilje) produksjonen av melatonin, et hormon som gjør at vi blir naturlig trøtte. Mange har Facebook på mobilen og vil gjerne sjekke hva som skjer før de legger seg. Dette gjør at vi altså ender opp med å sove dårligere.
Punkt 3. Så har du sikkert hørt at det er dumt å snu døgnet i helgen. Det gjør at man f.eks. sover til langt ut på ettermiddagen lørdag og søndag. Ikke lurt! Da sliter man søndag kveld.

OK, kanskje man kan gjøre noe med dette? Å være uthvilt gjør at man generelt kan prestere bedre på skolen. Det bør kanskje kunne kombineres med aktivt uteliv og noe festing?

tirsdag 15. mars 2011

Fordypningsemnet i norsk



Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.

Men hva er et fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:

  • gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov
.



Vil du vite mer om fordypningsemnet?  Jeg har skrevet boka Norsk på 30 dager.
Der skriver jeg mer utfyllende om fordypningsemnet, jeg kommer med en rekke forslag på hva man kan velge, og hva som skal til for at man kan få god uttelling på dette karaktermessig.)

lørdag 12. mars 2011

Spør!

Spør læreren! Be han eller hun forklare deg hva du må gjøre for å bli bedre i norsk og for å få bedre karakterer. Vis at du vil anstrenge deg for å følge de rådene du får. Be om en liten "treningsplan" som du så følger opp. Mange lærere vil når du viser at du følger rådene på en seriøs og oppriktig måte, lese tekstene dine nøyere, og jeg tror at din innstilling kan være med på å gi uttelling karaktermessig. Men en bør ikke vente til langt ut på våren i 3. klasse. En må tenke langsiktig her.

torsdag 10. mars 2011

Kunst som provoserer

Når vi jobber med litteraturhistorien og andre former for kunstuttrykk, kan det oppleves som kjedelig og lite engasjerende. Det er ofte noe som ikke angår oss. I denne presentasjonen viser jeg eksempler på tekster, filmer og bilder som har provosert og engasjert.  Dette er en liten miniforelesning som varer i ca 18 minutter. Håper jeg klarer å engasjerere deg! Og kanskje du også etter dette kan se på litteraturhistorien på en litt annen måte.

onsdag 9. mars 2011

Egen norskeksamen for dem som har "kort botid i Norge"

Jeg har tidligere kommet  med tips til deg som har norsk som 2. språk. I utgangspunktet var det slik at også dem med annen språkbakgrunn enn norsk skulle ha samme norskeksamen, men det er nå foreløpig endret. Det er en egen eksamen for fremmedspråklige med "kort botid" i Norge.  Du finner mer informasjon om eksamen på Utdanningsdirektoratets sider, men foreløpig tar skal alle elever, også dem som har bodd i Norge i mindre enn 6 år, ha samme læreplan.
Selv om du har tett til å ta eksamen i norsk som andrespråk (NOR1049), kan du bestemme om du vil ha "vanlig eksamen" (eksamenskode NOR1211).

onsdag 2. mars 2011

Å sette seg mål - bruk Tasks (et Google-verktøy)

Enten er privatist eller elev  er det viktig å jobbe systematisk for å nå målet man setter seg.  Det er ikke nok å på nyttårsaften love at "jo, neste år, da skal jeg jobbe MYE mer". Her skulle en en hatt en personlig trener, en som kunne forklare hva en måtte gjøre, og en som både pisket og oppmuntret!
Jeg skal peke på et verktøy som kan hjelpe deg i å strukturere jobbingen din. Det krever at du har en Google-konto, hvis du alt har en konto på f.eks. Gmail eller Youtube, så har du en Google-konto!
Verktøyet er Tasks som framstår som en del av Gmail, men kan også brukes uten at du bruker epostprogrammet (Gmail). Jeg anbefaler forøvrig Gmail, hvis du på din Hotmail-konto får mye spam, så kan jeg love at du slipper nesten all spam, hvis du har Gmail.
Det som er en litt krevende øvelse er å omsette frustrasjon over dårlige resultater til at man gjør noe med det. Får man beskjed om at nynorsken står til to, så må man gjøre noe med det. I denne bloggposten, skal jeg ikke skrive hva medisinen eller kuren eller treningsprogrammet går ut på. Det er en annen sak. Poenget er at man konkretiserer hva man kan gjøre. Å lære handler om å anstrenge seg langsomt over tid, det handler om litt tålmodighet. Ofte kan det ta flere måneder før man ser resultater.

I Tasks så skriver man inn det man skal gjøre med tidsfrister, og man lager lister. Jeg anbefaler at man lager en liste for hver eller annenhver uke. En liste kan f.eks. inneholde følgende aktiviteter.


Uke 9-10

2.3. 10 minutter gloselesing tysk (husk å legge glosene inn på iPhonen)

5.3. 15 minutter - tysk nyhetssending

7.3. 15 min - gjenfortelle stykket på tysk til en annen

9.3. Høre på og oversette en tysk poplåt - øve 10 minutter på gloser

11.3. Lese en artikkel på tyske Wikipedia om noe jeg har greie på

13.3. øve 10 minutter på gloser

Poenget er å dele opp treningen i små bolker - som er så små at det er realistisk å gjennomføre dem.
I dette eksemplet bruker jeg faget tysk som eksempel. Her er det viktig å øve ofte - en kan ikke lære tysk ved hjelp av skippertak.
 Etter 3 måneder med mange små drypp,  og gjerne at man bruker mobiltelefonen til å legge inn det man skal øve seg på (selv bruker jeg Read it later og Simplenote når jeg skal overføre tekst fra macen til iPhonen), så vil man se resultater. Det som er viktig er at man tømmer hodet, stenger ned Facebook og andre ting som distraherer, og går fullt og helt inn i læringen de minuttene det gjelder. Selv bruker jeg gjerne musikk for å roe meg (test ut barokkmusikk i "largo-tempo", noen mener at denne musikken er god når man skal i læringsmodus.
Vi er her inne på noe vi kan kalle for GTD- "getting things done" - hvordan får gjort ting, og det er noe jeg garantert kommer mer inn på seinere.