tirsdag 22. februar 2011

Nynorsk!

Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er ei handbok for privatistar som tek norsk på eigahand, men vil òg vera nyttig for elevar.
Du kan kjøpa boka her 
Som privatist skal du skriva både hovud- og sidemål, og for 90 % vil då sidemålet vera nynorsk. For elevane trur eg om lag 50% vert trekt ut til skriftleg sidemålseksamen. Dette er sjølvsagt ei utfordring i og med at dei fleste knapt les noko i det heile på nynorsk. På skulen skriv ein nokre tekstar i løpet av året, men det er ikkje som med bokmålet, at ein møter det heile tida. Ein må altså leggja ein slagplan slik at ein får språket opp på det nivået ein treng. Er det nok å få ståkarakter, treng ein å gjera litt, men ikkje så veldig mykje. Skal ein ha 4 eller betre, må det målretta og systematisk innsats over tid til.

Tips: du finn eit godt oversyn over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripa fatt i dette. På NTNU sine sider finn ein óg videoførelesningar (sjå biletet ovanfor) som det er smart å bruka tid på. Nynorsknøkkelen til Fagbokforlaget er grei å ha når ein skriv.
Når vi ikkje møter på nynorsken i det daglege, så må vi oppsøkja han. Les nynorsk minimum 15 minutt minimum to gonger i veka. På Nynorsksenteret sine sider, får ein tips til tekstar.
Dei siste tre åra har eg lært meg spansk. På same måte som deg, har eg måtta oppsøkja språket. Med Internett er ikkje det spesielt vanskeleg. Difor har jeg lese og høyrt spansk mest kvar dag.
Men ikkje berre les, skriv nynorsk óg. Ha ein studieblogg, der du kvar veke skriv ein tekst på nynorsk. Slå opp når du er usikker. Det er ikkje nok å skriva eit par tekstar kvart halvår. Så bør du sjølvsagt få råd og rettleiing. Høyr med ein norsklærar kva han/ho tar for nokre timar med rettleiing.

Forstå oppgaven - oppgaveformuleringer





Oppgaveformuleringer som går igjen.
Noen verb går igjen i eksamensoppgavene. Du blir ofte bedt om å:

Analysere  

Tolke 

Sammenlikne  


Vurdere

Drøfte 



Det er nødvendig for å kunne skrive en god eksamensbesvarelse  at du forstår hva som ligger i disse verbene. 
Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.  
Her skriver jeg om hvordan du bør bygge opp en god eksamenstekst. Du finner også fem av dem nyeste eksamensoppgavene som er gitt.

Du kan kjøpe boka her 

lørdag 19. februar 2011

Hvordan ser eksamen i norsk skriftlig ut?

Spesielt privatister bør skaffe seg eksamensoppgaver slik at de ser hvordan eksamensoppgavene kan se ut. Pga copyrighten er de ikke lett tilgjengelig.
Mange skoler vil dessuten bruke allerede gitte eksamensoppgaver på heldagsprøver og liknende. De er heller ikke interessert i at elever skal "snoke" i gamle eksamensoppgaver.
Er du privatist, ring privatistkontoret i ditt fylke og spør om passord slik at du kan logge deg inn og se på gamle oppgaver. Du kan også stikke innom nærmeste videregående skole og høre om de kan gi deg eksamensoppgaver f.eks. fra de to siste årene.

Les mer om eksamen, og  se eksempler på hvordan oppgavene er formulert i boka Norsk på 30 dager.

onsdag 16. februar 2011

Google dokumenter feb2011

Se gjerne videoen helst i hd og  fullskjerm. Skriften blir litt liten ellers. Ellers er målet å vise hvor suverent verktøy tekstbehandleren til Google er! Enda bedre kvalitet er det på filmen som ligger i min dropbox.

tirsdag 15. februar 2011

Kjære privatist!

Du har av en eller annen grunn meldt deg opp som privatist i norskfaget! Kanskje du har gått på yrkesfaglig studieretning, men så har funnet ut at du vil ha studiekompetanse, kanskje du har strøket, kanskje du vil forbedre karakteren. Det jeg skriver her, er kanskje mest beregna på dem som ikke har gått på studieforberedende, og som forsøker å jobbe med norsken på egenhånd.

1. Søk veiledning om faget i god tid før eksamen, og med god tid mener jeg minst et halvt år før eksamen, gjerne ett år. Å få veiledning rett før eksamen er bedre enn ingenting, men elever som har gått tatt det studieforberedende programmet eller gått tredje påbygg, har hatt ca 500 norsktimer, og har de fulgt litt med i timene, har de blitt drillet og forberedt. Kanskje kjenner du en grei norsklærer som kan veilede deg gratis, kanskje må du investere i et par timer med veiledning på samme måte som du investerer i kjøretimer osv. Jeg vil anta at du må betale 500-600 kroner timen for denne type veiledning.

2. Kontakt skolen i god tid og hør hvordan muntlig eksamen legges opp. Ordningene kan variere noe fra skole til skole. Hva vil muntlig eksamen inneholde? Hva bør du være forberedt på?

3. Det er noe som heter fordypningsemne. Du skal ha fordypet deg i et norskfaglig emne i følge læreplanen. Det er ikke noe du starter på rett før eksamen. Du må med andre ord ha en tidsplan for hvordan du jobber. Det som er viktig i forhold til fordypningsemne er at du skal kommunisere forståelse, engasjement og innsikt mer enn å gulpe opp handlingsreferater. Du vil selvsagt risikere trekk i karakteren hvis du starter muntlig eksamen med å si at "Fordypningsemne, nei, det har jeg ikke!"

4. Norskfaget kan virke stort, men det er ikke uoverkommelig. Faget går over mange hundre år, det er mange personer, tekster og perioder å holde styr på. Det er viktig å tenke oversikt og forståelse mer enn å pugge detaljer. Bruk tankekart og tidslinjer. Mange av tekstene er filmatisert. Bruk lydbøker. Vis at du har en grunnleggende oversikt over periodene. På skriftlig eksamen kan man bruke hjelpemidler, så det handler ikke så mye om å huske alt mulig som det gjorde tidligere. Men ettersom en har kort tid, krever det en grunnleggende oversikt og informasjonskompetanse for å kunne utnytte tilgjengelige hjelpemiddel.

5. Når det gjelder skriftlig norsk, lagde jeg en liten filmsnutt (varer 15 minutter) ifjor. Den kan sikkert være lurt å se både for deg som er privatist og deg som tar faget som vanlig elev. Da jeg lagde den, tok jeg høyde for at noen fortsatt ville skrive for hånd, men det er sikkert helt unntaket nå. Du finner forøvrig eksamensoppgaver fra tidligere år for hovedmål her og for sidemål her. Dessverre ligger ikke tekstvedleggene ute, kun oppgaveteksten.

6. Man kan rekke mye på kort tid, og mange har naturlige forutsetninger for å klare seg rimelig bra. Likevel er det å få gode resultater i norskfaget noe man ikke kan oppnå ved hjelp av en sprint eller et skippertak. Jeg har skrevet litt om å bli bedre i norskfaget her.

7. Generelt kan man si at norskfaget handler om tekstkompetanse. Det handler om ulike type tekster fra ulike tider og i ulike historiske sammenhenger. Tekstkompetansen handler selvsagt også om å kunne produsere tekster. Det handler om å kommunisere på en klar og effektiv måte der du overbeviser leseren om innsikt og engasjement.

8.Mulig det kommer mer etter hvert!

Bli god på noe!

Norskfaget kan virke så digert. Man skal liksom kunne noe om alt, alt fra kunsthistorie, til retorikk og til essayskriving. Det er da også det største faget i videregående med over 500 timer over tre år. Hvis man vil gjøre en innsats og bli flinkere, kan det være en ide å plukke ut noe som man skal bli spesialist på. Jeg sier ikke at man kan kutte ut alt annet, men som sagt - det kan være lurt å velge ut en ting i pensum og bli kjempegod på den tingen. En oppgavetype som norsklærere liker er diktanalyse, men hvis man kun har lest det lille som står i læreboka og egentlig ikke har lest noe særlig dikt, har man et dårlig utgangspunkt. Gå til bibliotekaren eller kontakt biblioteksvar.no og si at du vil lære mer om dikt, og at du trenger råd om hva du skal lese.

Lag en plan for hvordan du på tre måneder skal bli veldig mye flinkere i diktanalyse enn det du er nå. Be om å få hjelp til å finne et utvalg av norske lyrikere, se på tekstene i musikken du liker å høre på, lær om virkemidler og om ulike dikttyper, alt fra rap til sonetter. Et godt tips er å følge med Dagbladets diktskole. Les hva de har lagt ut om f.eks. virkemidler.
Ikke forsøk å bli god i alt på en gang, velg ut noe!

mandag 14. februar 2011

Evernote

Evernote er et at et svært spennende notat- og organiseringsverktøy for elever, studenter og lærere. Jeg har laget en video som forklarer hva dette programmet kan gjøre for deg. Merk at du kan se videoen i ulike kvaliteter.

Kildebruk

God  bruk av kilder i skolearbeidet

(leif.harboe@gmail.com )
I et av målene i læreplanen i norsk heter det at eleven skal kunne: "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Denne artikkelen er skrevet for å gi elever  veiledning om god  bruk av kilder i forbindelse med skolearbeid slik at man  unngår det vi kaller for ”plagiering" eller anklager om juks.  Nederst i denne teksten står det litt om  vurdering av informasjon du måtte finne på Internett. (Illustrasjonen til venstre er hentet fra Aftenposten den 19.5.07 og viser hvor store konsekvenser ureglementert kildebruk kan få).
1.
Som elev skal du altså kunne finne fram til aktuelt fagstoff når du jobber med ulike emner i norskfaget. 2.  Du skal så gjøre en vurderingen av stoffet, alt som er på Internett er jo ikke like bra. 3. Så skal du anvende stoffet. Kanskje du skal skrive en stil, kanskje du skal holde et lite foredrag. I denne teksten vil vi legge hovedvekt på hvordan man anvender kilder i skriftlige arbeider.
De fleste elever har oppdaget at Internett gir dem tilgang på nyttig og oppdatert informasjon som de kan bruke i elevarbeidene dine. Men en del  har kanskje også oppdaget at noen bruker muligheten til å ”dele” stiler, elevøvelser, særemner osv. som Internett gir. Det er mange nettsteder som er de reine bibliotekene som det tilsynelatende bare er å forsyne seg av. Eksempel på dette er http://www.daria.no/skole/  og  http://www.skoleforum.com/default.aspx. Skal du analysere et dikt, er det fristende å bruke ferdige diktanalyser du finner på nettet. 

  1. Hva er plagiering? Å plagiere vil si at du utgir for ditt eget noe som du har hentet fra andre, det vil si at du ikke oppgir kilden. Plagiering behøver ikke å være direkte avskrift. Det er ikke nok å skrive om for at det blir ”ditt”. Se nedenfor.
  2. Hjelpemidler? Ja takk! Bruk hjelpemidler som leksikon, fagbøker, Internett-kilder flittig. Spør bibliotekaren om hjelp til å finne de beste kildene. Du kan også bruke muntlige kilder (foreldre, lærere eller andre fagpersoner)
  3. Begrens kildebruken! Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse i forhold til pkt. 1, men en stil som i store trekk består av sitater og omskrivninger, er den din? Med unntak av særemner og liknende vil du ha begrenset  tid til rådighet, ofte bare 2-3 uker hvor du jo også har andre lekser.
  4. Konsekvenser for karakteren. Hvis deler av eller hele stilen er plagiert, vil det kunne få store konsekvenser for den formelle vurderinger (karakteren) ettersom dette har med kvaliteten på oppgaven din å gjøre. Plagiering viser manglende forståelse for hvordan et skolearbeid skal bygges opp. Måten du løser oppgaven på, viser din kompetanse og profesjonalitet i kildebruk. Det vil være et viktig vurderingskriterium. Fortsetter du på høgskole eller universitet, vil uryddig kildebruk kunne føre til at du ikke får godkjent studiet du holder på med, eventuelt at du forsinkes og må ta faget/modulen om igjen. Lærere og skoler kan ha noe ulik praksis hva plagiering eller avskrift fører til. Sjekk om det står noe om det i skolereglementet på din skole.
  5. I et godt skolearbeid  (stil, særemne, semesteroppgave eller liknende) skal det framgå hvordan du har brukt hjelpemidler. Det kan være i form av fotnoter, "sitatmarkører" (som vi kommer tilbake til) og litteraturliste eller kildeoversikt.  Mangler dette, er innleveringen ufullstendig og vil som hovedregel ikke kunne få en god karakter. Kanskje arbeidet ikke vil godkjennes i det hele tatt

Å sitere
Noen ganger vil vi sitere fra en tekst, andre ganger vil vi skrive om. Et sitat er en ordrett gjengivelse av hva noen har sagt eller skrevet. Sitat skal  ikke oversettes, og de bør ikke være for lange. I en vanlig stil vil ”ikke for lange” si 3-4 linjer. I en lengre oppgave (særemne og lignende) kan du ha noe lengre sitater, men en  1/3 side er maks. Et sitat kan f.eks. se slik ut: 
"Ridderdiktingen er de facto skrevet i Norge – mye under Håkon Håkonssens tid. Den ble oversatt fra norrønt til andre språk og siden glemt her nord. Lenge anså man nemlig den sydlige ridderdiktingen for å være søtladen. Hans Kinck omtalte den for eksempel som «Det kom noe sentimentalt og veikt fra Sør–Europa»", hevder litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo, Per Thomas Andersen.
Men hvor er sitatet hentet fra? Sitatet er funnet på en internett-side. Leverer man en digital tekst, kan man lage en hyperlenke slik at den som leser teksten, lett kan klikke seg til nettstedet hvor man sitatet her hetet fra. I tillegg kan man lage en fotnote der man oppgir nettadressen. Se nedenfor hvordan man lager fotnote. Her er et eksempel til på sitat. Legg merke til fotnoten.
Fotnoter Vi har allerede sett eksempler på bruk av fotnoter. Ikke alle er like glade i fotnoter, men det er en måte å peke på hvor du har hentet sitat fra i den løpende teksten. Det kan være at du siterer fra leksikon, fra trykte artikler, fra læreboka eller fra kilder du har funnet på nettet som i eksemplet ovenfor.  Nedenfor ser du hvordan du lager fotnoter i Word og Open Office.
I Word velger du Sett inn à Fotnote. Og fotnoten dukker opp nederst på siden som i illustrasjonen ovenfor. Det er tilsvarende i Open Office
Omskrivning eller parafrasering
Å omskrive eller å parafrasere vil si at du tar et avsnitt eller et synspunkt og gjengir det med dine egne ord. Men husk at det er fortsatt noe som du har hentet fra andre slik at det må framgå hvorfra du har hentet det. Skriver du en litterær oppgave (novelle, kåsere eller liknende), kan det være fristende å ta eksisterende tekster og parafrasere dem. Da forfatteren Karsten Alnæs skrev historieverket Historien om Norge, ble han anklaget for plagiering. Han brukte mange kilder, og skrev dem ofte litt om, men tekstene minnet ofte om "klipp og lim".


(Eksemplet ovenfor er hentet fra  Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger Utredning fra et utvalg oppnevnt av Den norske Forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening (HIFO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). URL: http://www.nffo.no/PDF/Kildebrukutredningen_200406.pdf )
Litteraturlisten
Litteraturlisten kommer helt til slutt i oppgaven hvor du alfabetisk fører opp alle kildene du har nyttet deg av selv om du har vist til dem ved hjelp av fotnoter i den løpende teksten

Litteratur

Andersen, Erling S. (1994). Systemutvikling. Bekkestua, NKI
Dalin, Per (1995). Skoleutvikling. Strategier og praksis. Oslo, Universitetsforlaget
Dybvik, Eldar. (1997). What's in IT for me? Tønsberg,  Forlaget Norsk Studieguide
Dysthe, Olga. (1995). Det flerstemmige klasserommet. Oslo, ad Notam Gyldendal
 
Modellen er altså:
Etternavn, fornavn (årstall). Boktittel i kursiv. Publiseringssted/by, forlag
Ottobib - hjelper deg med litteraturlisten. Tast inn bokas ISBN, så genereres bokreferansen i det formatet skolen/studiestedet ditt bruker!!
Internettkilde/referanse  bør tilsvarende bli:
Etternavn, fornavn (hvis forfatter/journalist er oppgitt)(dato/årstall for publisering hvis det er oppgitt). Overskrift på webdokumentet i kursiv. Webadresse/URL.
Eksempel på Internettreferanse:
Kluge, Lars ( 30.12.00). Høyskolene må gjennom en pedagogisk revolusjon. http://www.aftenposten.no/alex/skole/d182761.htm

Hvor kommer kildene fra? Ofte kan det være vanskelig å huske hvor du har hentet ideene dine fra. Det er derfor lurt når man driver med innsamlingsarbeidet at man systematisk noterer ned hvor de forskjellige momentene har stått. Kopierer du de digitale tekstene du vurderer å bruke, kan det være lurt å bruke Microsofts Onenote-program eller det utrolig smarte Evernote-programmet Bruker du Firefox, kikk på Scrapbook som er et tillegg til Firefox. Med Scrapbook lagrer du nettsider på harddisken din, du kan lagre dem i mapper, noe som kan være nyttig i et prosjektarbeid.

Vurdering av Internettkilder

Du har gjort det du i utganspunktet skal, du har oppgitt kilden du har funnet på Internett. Er det sant fordi du har funnet det på Internett?  Har du vurdert muligheten for at ”informasjonen” du har funnet er manipulert, tvilsom eller  løgnaktig? Er det kvalitetsinformasjon? Her er noen tips for vurdering av websider:
    1. Står avsender/skribent fram med navn, arbeidssted og tittel?
    2. Har den eller de som står bak informasjonen innsikt og kompetanse som gjør at vi kan feste lit til deres påstander?
    3. Står det når informasjonen sist er oppdatert?
    4. Hvor er websiden plassert? (Som en tommelfingerregel kan man si at informasjon som er plassert på webstedet til aviser, forlag eller universiteter har større troverdighet enn informasjon som er plassert på anonyme websider der alle kan legge ut det de vil uten noen som helst form for sjekk.)
    5. Kan produsenten for informasjonen ("avsenderen") mistenkes for å ha interesse av å framstille saksområdet på en ikke-objekt, ensidig måte?
    6. Kan du finne informasjonen bekreftet ved å kryss-sjekke mot andre websteder, leksikon eller annen informasjon? 
    7. Viser nettstedet til andre kilder (for eksempel ved lenker til andre nettsteder) for å understøtte påstandene?

Lykke til med god anvendelse av kilder!

Kommentar til Lise Myhres adaptasjon av "Eg er sorg og glede" av Tor Jonsson

Adaptasjonsanalyse

I denne teksten er diktet lagt inn i tegneserien, og når vi skal se på adaptasjonen, er det jo et poeng å forsøke å først fokusere bare på teksten, før man så konsentrerer seg om hvordan diktet er adaptert av tegneserieskaperen Lise Myhre som er mest kjent for Nemi. En finner tegneserien på en av sidene til Nynorsksenteret i Volda.
Teksten er som følger:


Eg er sorg og glede (Tor Jonson)

Skap meg ikkje om med skugge
Eg vil vera den eg vart
Eg er sorg i kvite klede
Eg er gleda kledd i svart
Skap meg ikkje om med glede
Eg vart den eg ville bli:
Konge i eit ukjent rike,
slave i mi eiga tid.

Det vil være et poeng å bruke kildene en har tilgjengelig og se om en kan få vite noe om Tor Jonson. Noen ganger kan en få nyttige innspill som kan kaste lys over tekstene. Bruk her stikkordsregisteret bak i læreboka.
Teksten er veldig knapp med få ord fordelt på få linjer, og er bygd opp rundt motsetninger (sorg - glede, svart - hvitt, konge - slave). I teksten gjentas “Skap meg ikkje om” to ganger, og det er rimelig å forstå de siste tre linjene som et slags forklaring eller begrunnelse på hvorfor det lyriske jeg (stemmen i diktet) ikke vil bli omskapt; “Eg var den eg ville bli:”  Diktet hyller det motseningsfulle gjennom overskriften og gjennom motsetningene som jeg allerede har nevnt. Diktet forteller ingen fortelling med en slags handling. Det virker som om det er en person som ser tilbake på livet. Prosessen er ferdig, for “Eg vart den eg ville bli”. Vi kan si at teksten har et eksistensialistisk innhold, det handler om det å være et menneske. Når dikteren skriver “Konge i eit ukjent rike”, men “slave i mi eiga tid” kan det forstås som at han på sett og vis lever i to verdener, en verden som er ukjent for andre, og så det at han må tilpasse seg den vanlige verden (“mi eiga tid”), noe som framstilles som vanskelig og ubehagelig. “Eg er sorg”, og “Eg er glede” er en form for personifisering som virker ganske forsterkende. Dikteren kunne skrive “Eg er glad” eller “eg er lei meg”, men det virker selvsagt enda sterkere når personen blir både sorgen og gleden.

I den første billedruta er Nemi i halvfigur, hun har vendt ryggen til noen som står og ser på henne i bakgrunnen. To av dem tisker og hviser, en kvinne ser bekymret ut, mannen står med armene i siden og ser kritisk eller sint ut. Nemi er framstilt med rak rygg og selvbevisst mine. Det ståringensted i teksten at det er Nemi, men for de fleste som er litt orientert i tegneserieverdenen vil kjenne henne igjen. Hun er tegnet med karakteristisk nemi-strek. Når man kjenner streken, vil også ha visse forventinger ut i fra hvordan man “kjenner tegneseriefiguren”. Hun har noen karakteristiske egenskaper, sterk, full av kontraster, litt uforutsigbar og ofte frustrert,  en som er glad i svart, og som i væremåte og klesstil ofte kan minne om en goter eller punker, en outsider. Så på mange måter kan man jo si at hun passer godt til å illustrere jeg-personen i diktet som gjør motstand, som ikke vil bli formet eller omskapt.  I billedrute nummer to har tegneren valgt å gå tilbake i tid til da Nemi var barn. Hun er alene, noen bøker ligger oppslått på gulvet. Vinduet ut mot natten og stjernene står åpent. Bildet forteller om det ensomme barnet som lever i sin verden, som kanskje er litt annerledes mange andre barn. Nemi ser seg litt redd til siden. Det kan se ut som om hun har grått. I neste bilde ser vi kun en hånd og en hvit rose. Her har man valgt å bruke en gjenstand, rosen, som har eller får en symbolsk betydning uten at det kanskje er helt klart hva situasjonen er. Det ser ut som om hånden skal slippe rosen. Er det en rose som legges på en kiste? Det kan i alle fall passe med ordet “sorg”. Så vender teksten, og  vi får et nærbilde av en Nemi som smiler litt ironisk. Vi kan si at vendepunkt i fra den lille gråtende jenta i bilde to til den sterke smilende kvinnen i bilde fire, samsvarer med “Eg vil vera den eg vart. /..../ Eg er gleda kledd i svart. “
Billedrute to og fem forteller en historie. Det er typisk for tegneseriespråket at vi skaper oss en sammenheng mellom rutene. Alt kan eller bør  ikke vises. En definisjon på tegneserier er at det er en sekvensiell billedfortelling. I den femte ruta skjønner vi at det er den samme jenta som i rute to (vi ser det på genseren, vi ser også til venstre noe som ser ut som sammenknyttete laken. Hun har kommet seg ut gjennom vinduet (som står åpent i den andre ruta). Det har tydeligvis foregått en prosess. Fra å være sammenkrøpet og lei seg i den andre ruta, er utrykker den løpende jenta glede og frigjøring. Som i teksten uttrykker de to siste rutene kontraster mellom å være “konge” og “slave”. I billedrute seks ligger en smilende Nemi med noe som ser ut som en prinsessekrone.  Hun har lukkede øyne, og det ser ut som om hun drømmer. Vi ser mytiske figurer (drager og et Peter Pan-liknende vesen) og et slott i bakgrunnen. I siste billedrute ser vi Nemi som vi kanskje er vant til, med en lang svart gotherliknende frakk, gående ensom gjennom et byområde på natterstid. Stemningen er ganske dyster. Det er halvmåne, røyk fra en fabrikkpipe, og Nemi ser alvorlig og besluttsom ut. Leser vi tegneserien som en fortelling, så vil vi si at den har en åpen slutt. Vi vet ikke hvor Nemi går, men hun går med en fast besluttsomhet som om hun har “funnet sin vei”.

I oppgaven  spørres det om adaptasjonen utvider eller reduserer innholdet i diktet. Et enkelt svar kan være at det reduserer tolkingsmulighetene. Lise Myhre tolker for oss, vil noen si. På den annen side vil det kanskje være en litt for enkel innfallsvinkel. Tegneserien er noe annet enn et dikt. Det er en annen type kunstverk. Det kan være en ide å se på begrepene “forankring” og “avløsning”:
“I den klassiske artikkelen «Bildets retorikk» skriv semiologen Roland Barthes om omgrepa forankring og avløysing. Desse omgrepa er godt eigna når du skal sjå på samspelet mellom skrift og bilete i ein teikneserie. Dersom skrifta skil ut og framhevar ei av dei mange moglege tolkingane av eit bilete, kan me seia at ho forankrar biletet. Det kan òg vera andre vegen, altså at biletet forankrar skrifta. Forankring er med andre ord ei avgrensing av talet på moglege tolkingar. Det motsette, når t.d. skrifta fortel noko som ikkje finst i biletet, slik at han tilfører noko nytt til heilskapen, kallar me for avløysing.” (Arild Torvund Olsen i http://www.nynorsksenteret.no/teikneseriar/forankring.html)                                                           I denne teksten vil jeg langt på vei si at vi har eksempel på det som kalles “avløsning”. Teksten er så åpen og abstrakt, at konkretiseringen i form av Nemi-tegningene forteller noe nytt, gir teksten  en ny dimensjon. Dette er imidlertid ganske komplisert, og det viktige her er at en begrunner og forsøker å forklare hvordan en tenker. Det andre som jeg har vært inne på, er at tegneserien selv om det har overskrift “Eg er sorg og glede”, av de fleste vil leses som en Nemi-stripe, med de forventinger enn har ettersom det er Nemi som spiller hovedrollen her. Tegneserien er veldig konkret og leses og oppleves på en annen måte enn hvis man leser de knappe poetiske linjene til Tor Jonsson alene.

Jeg som har skrevet dette, har  også skrevet boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.

Du kan kjøpe boka her (det er en ebok, papirutgaven kommer først i april. Eboka koster 99 kroner og papirutgaven vil koste 199.- kroner)
   



Om å skrive kåseri



Når det gjelder denne kreative sjangeren, vil det være ulike synspunkter på hva som er bra og dårlig, og jeg vil understreke at dette er hva jeg tenker. Nedenfor finner du noen punkter jeg har til hjelp når jeg kommenterer og vurderer et elevkåseri.


Komposisjon
I denne teksten forventer jeg en innledning som fører oss inn i det som er temaet for kåseriet. Innledningen skal skape forventning og gjerne få tilhøreren/leseren vennlig stemt og i godt humør ettersom hovedfunksjonen til et kåseri er å underholde. I hoveddelen forventer jeg at du på har god sammenheng mellom avsnittene, og at du på en fantasifull måte peker på ulike sider ved temaet i teksten. Avslutningen bør i en slik tekst være et lite høydepunkt.  Det kan være en god ide å ha spart et godt poeng til de siste linjene.

Vurdering av  kåseriet ditt på dette punktet?

Last ned som ebok - se nedenfor

Innhold
Som nevnt tidligere er hovedfunksjonen i et kåseri å underholde, ikke belære eller å forkynne. Et viktig element er da noe så viktig som humor. Nå er humor så mye. Det kan være å gapskratte, det kan være å humre, og det kan være at vi trekker på smilebåndet. Et kåseri behøver nødvendigvis ikke være hysterisk morsomt! Noen tror at hvis de overdriver voldsomt så blir det morsomt. Sterke overdrivelser kan virke slitsomme. Når jeg retter et kåseri, er jeg klar over at det noen synes er festlig, ikke nødvendigvis er like morsomt for meg, men jeg forsøker å se på de eksemplene skribenten har brukt, og hvilken virkemidler som er brukt.
Hvis den som kåserer, klarer å se på temaet på en ny, overraskende. sprelsk og original måte, er det bra. Hvis vedkommende kun kommer med det nokså selvfølgelige, er det lett at vi får en følelse av at vi har hørt dette før, og at vi kjeder oss. Det er viktig at man forsøker å lete etter gode bilder og gode ideer.
Det er forskjell på novelle/fortelling og kåseri samtidig som at de kan ha noe felles. I kåseriet kan du bruke egne opplevelser eller du kan dikte opp opplevelser og fremstille dem som sanne. Men kåseriet må ikke bare fortelle en historie selv om det kan gjøres på en morsom måte. En vesentlig forskjell er at en i kåseriet bruker episoder til å få fram et poeng og at en gjerne kommenterer disse episodene med et humoristisk skråblikk. 


Hvordan er ditt kåseri når det gjelder dette punktet?


Form
Teksten skal selvsagt ha korrekt rettskriving, men et kåseri kan være mye mer muntlig enn f.eks. en tekstanalyse. Man kan bruke uttropstegn (men ikke overdriv), halve setninger (hvis det er et poeng), og man kan bruke ordet "du" og henvende seg til leseren på en annen måte enn i en saktekst.

Kommentar til teksten din på dette punktet?


(Jeg som har skrevet dette, heter Leif Harboe. Jeg har også skrevet boka Norsk på 30 dager. I denne boka som du kan  umiddelbart laste ned,  finner du mer om kåseri, essay og andre typiske skrivesjangre du kan forvente å få på eksamen.)




Om å skrive essay





Om å skrive essay

Å kombinere erfaring - fortelling - kunnskap og refleksjon





Essayet er en krevende sjanger der grunnlaget legges ved at en selv jevnlig leser bøker, essay og tekster som karevet noe av deg som leser. Essaysjangeren forutsetter at en selv er litt filosofisk og undrende. Hvis du konsekvent hopper over aviskronikker, ledere og litt tyngre,  bør du kanskjer styre unna essay-oppgaver.

Jeg tror ikke det er lurt at man på forhånd har bestemt seg for å skrive essay før man har sett eksamensoppgavene. Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det emnet man får beskjed om å skrive om. Dessverre har man ikke muligheter for å lese seg opp i emnet eller la teksten modne. Man har fem klokketimer, og begrenset med hjelpemidler. Selv om jeg som lærer må huske å ta hensyn til at du som elev har kort tid og som ungt menneske stort sett ikke har all verdens livserfaringt, må jeg likevel stille krav til teksten du skriver. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter. Det er viktig at før du går igang med skrivingen, vurderer om temaet for essayet er noe du har stoff til å skrive om. Hvis du egentlig ikke har stoff om det, bør du vurdere andre oppgaver i stilsettet.



Vil du vite mer om essaysjangeren?

Sjekk boka Norsk på 30 dager. Det er en håndbok for privatister som tar norsk på egenhånd, men vil også være nyttig for elever.
Du kan kjøpe boka her 






Råd til fremmedspråklige med kort botid i Norge

Jeg har tidvis nye nordmenn i norsk, og har endelig somla meg til å skrive ned noen generelle råd til dem som strever med å lære seg norsk. Disse rådene er forhåpentligvis greie å ha på lager neste gang en skal kommentere og veilede en elev med forholdsvis begrensede norskkunnskaper. Utfordringen min er at de er som vi sier her på Jæren, med på "kjøtt og flesk". Det vil si at jeg i en vanlig stappfull norskklasse kanskje har ingen eller bare 1-2 utenlandske elever. De må i stor grad tilpasse seg det normale opplegget. I år har jeg forøvrig ingen elever med fremmedspråklig bakgrunn i skolen, men de dukker tidvis opp som NKS-elever. Ellers er disse rådene ikke skrevet "i stein". Er det noe du ville ha føyet til eller trukket i fra?
-------

Å lære seg et nytt språk er utfordrende og krevende. Å lære seg norsk er selvsagt enklere for dem som kommer fra Norden eller fra England eller Tyskland enn for dem som kommer fra f.eks. Irak, Somalia eller Kina. Så vil de som allerede har lært seg ett eller flere fremmedspråk før de begynner å lære norsk, også stå sterkere enn dem som har norsk som sitt første fremmedspråk.
Noen generelle råd til deg som strever og synes at norsk er vanskelig.

a. Vær tålmodig. Ting tar tid. Noen trenger 2-3 år, noen trenger mer enn 10 år for å lære seg godt norsk. I Norge har vi mange ulike dialekter. Det gjør det ikke lettere. Så har vi to skriftspråk som likner veldig på hverandre, bokmål og nynorsk. Ettersom 90% skriver bokmål og det meste av aviser og bøker er på bokmål, anbefaler jeg at du holder deg til bokmål.
b. Les aviser, tidskrifter, tegneserier, bøker - på norsk - hver dag! Les gjerne barnebøker eller såkalte lettles-bøker til å begynne med. Les aviser som her: eller se NRK nett-tv
c. Se norske filmer, sett gjerne på undertekst på norsk slik du får inn språket både gjennom å høre og å se. Lån lydbøker på biblioteket, gjerne barnebøker. Legg dem inn på mp3-spilleren din slik at du kan høre på dem når du f.eks. reiser med buss eller tog.
d. Oppsøk norske miljøer. Når man er i et fremmed land, er det tryggest å holde seg sammen med folk som snakker ens eget språk eller som er fremmedspråklige. Skal en komme seg opp og fram i det norske samfunnet, krever det gode språkkunnskaper. Det krever at en deltar i aktiviteter og er sammen med norske.
Jeg vet at det ikke er lett! Husk, noen innvandrere til Norge lærer aldri norsk. De ser på satelitt-tv med sendinger på sine språk, og er bare sammen med ikke-norske venner eller egen familie. De blir isolert i samfunnet.
e. Er du så heldig at du har norske venner, be dem rette på deg hvis du snakker feil. Sier de at du sier noe feil, forsøk å be dem forklare hva som er rett og hvorfor.
f. Be om å få lov til å levere inn ekstra skriftlige innleveringer til læreren din. Du trenger mer trening enn de norske og mer tilbakemelding.
g. Ikke gi opp! Å lære seg et nytt språk er ofte som å gå i en bratt oppoverbakke. Vi sliter og strever, og føler at oppgaven er helt umulig. Men så - plutselig en dag, skjønner du at jo, du begynner faktisk å forstå mer, du vil oppleve at ordene kommer til deg helt automatisk, og du vil oppleve at den vanskelige grammatikken, ikke er så vanskelig. Hvis du jobber på, og ikke gir opp!

Biblioteksvar og bokanbefaling


Biblioteksvar har arkivert spørsmål og svar som man kan søke i. Det kan være nyttig for lærere/bibliotekarer som skal veilede elever. Jeg har for tida litt over 50 elever som (i teorien) er i gang med fordypningsemnet sitt. Det er ganske krevende å følge dem opp.
Så til dagens bokanbefaling, enhver profesjonell kunnskapsarbeider må sette av tid til faglig oppdatering. For norsklærere anbefaler jeg boka til Anders Johansen: Talerens troverdighet (undertittel: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk). Boka kan bestilles her. Boka er faktisk fra 2002, men jeg ble ikke klar over den før ganske nylig.

"I dag kan man av og til få inntrykk av at retorisk skolering innebærer evnen til å benytte seg av latinske faguttrykk. Man sier inventio eller actio så er det retorikk. Såvidt jeg kan se dreier det seg snarere om sans for kommunikasjonshandlingens mål og midler, under varierende praktiske og sosiale betingelser."

Anders Johansen: Talerens troverdighet (s. 44)
















Evernote, ja takk! Verktøy for digital arbeidsflyt


Jeg er ofte overrasket over hvor lite hensiktsmessig mange lærere og elever/studenter bruker IKT. Ofte handler det om å lære seg noen små knep, noen snarveier, noen hurtigtaster som gjør at man kan jobbe raskere og noen ganger, til og med med et bedre resultat. Noen ganger handler det om å oppdage spesielle applikasjoner eller program.
OK, et program som jeg lenge har hatt i kikkerten er Evernote, et organiserings- og notatverktøy. Jeg startet dagen idag med å lage en liten presentasjonsvideo på ca 10 minutter.
Jeg skal også innrømme at presentasjonen laget i Screenflow er litt rufsete. Jeg ser jeg må bruke litt tid på å repetere knepene i det kjekke screencast-verktøyet. (Idag prøvde jeg også å eksportere fra Screenflow til Youtube - virker lovende!)
Uansett, målet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av programmet, men å gi folk en ide om hva Evernote går ut på. Hva kan det hjelpe oss til å gjøre bedre og mer effektivt? Det er uhyre fleksibelt ved at man kan bruke Evernote fra mobiltelefoner, fra iPader og fra en eller flere pc'er eller macer. Jeg har introdusert det for et par klasser de siste dagene, og de blir ganske ivrige. Så får vi se hvem som integrerer det i sin arbeidsflyt over noe tid.
En utfordring når man skal introdusere dette i klasserommet er at elevene sitter med ulike operativsystem og ulike nettlesere. Det gjør det noe krevende når man skal veilede dem som ikke finner ut av programmet selv.
Personlig jobber jeg fra fra flere maskiner, og alt jeg noterer i Evernote vil synkroniseres mellom mobil, iPad og et par macer. Veldig praktisk.
Studenter eller elever kan hvis de har ledige minutter, fiske fram mobiltelefonen forutsatt at den har Evernote installert, og gå over forelesningsnotater etter en skoledag eller før en prøve. Leser jeg noe på skjerm kan jeg bruke "webclipperen" for å lagre tekst og bilde hvis det er noe jeg tenker jeg kan få bruk for. Jeg kan eventuelt bruke mobilen og ta et snapshot av teksten hvis jeg leser på papir. Evernote har "text recogniction" slik at at tekst jeg fotograferer gjenkjennes som tekst. Teksten i bildet blir altså søkbar. Jeg kan opprette notatbøker for fag eller prosjekter osv. osv. Tilgjengelighet er et alfa og omega, jeg opplever det samme når jeg leser bøker fra Kindle/Amazon. Det at jeg kan lese boka på mobilen når det passer, eller på iPaden når det passer bedre, gjør at jeg leser mer.
Det kunne være interessant å sette Evernote opp mot Microsofts Onenote som noen av elevene mine har installert på sine maskiner. Poenget synes jeg likevel er å bevisstgjøre dem som jobber med kunnskap og læring, hvordan de bedre kan samle, organisere og gjenbruke informasjon. Det handler om rutiner, om arbeidsflyt, om bevisstgjøring og om å finne verktøy som fungerer for en.
I neste uke skal jeg forøvrig snakke til Oslo-lærere om digital arbeidsflyt, og Evernote vil da være noe av det jeg ønsker å vise.

Om adaptasjon og fordypningsemne

Vi er i gang med fordypningsemne i Vg3, kom litt for seint igang skal jeg innrømme. Men det virker som om adaptasjon kan bli et hett emne. Jeg skrev en tekst om det i fjor i Google Dokumenter som tar utgangspunkt i boka Fra bok til film : om adapsjoner av litterære tekster av Arne Engelstad (2007) som jeg har redigert litt på. Jeg har etterhvert en base med "hjelpetekster" som jeg bruker i forbindelse med undervisninga som jeg henter fram og redigerer og forsøker å forbedre og videreutvikle. Google- dokumentet slik det foreligger idag er limt inn nedenfor. Sidetallet referer da til boka av Engelstad.)
Engelstads ambisjon er å undersøke hva som skjer med en fiksjonstekst når den flyttes fra et verbalt til et visuelt medium (les film)(s. 19)
Argumenter for å at filmselskapene tar utgangspunkt i romaner
a. bestselgere - en tar gjerne utgangspunkt i historier en vet fungerer, som mange kjenner, som mange har lyst til å se hvordan ser ut på film (eks. DaVinci-koden, Menn som hater kvinner osv.)
b. legitimerer filmen som seriøs kunstart (f.eks. ved å ta Shakespeare eller andre klassiske forfattere). Ellers diskuterer Engelstad hvorvidt filmatiseringen holder samme kvalitet som det litterære forelegget, om hvorvidt det kan være lurt å gjøre som Hitchcock, å ta utgangspunkt i middelmådig litteratur for sine filmer.
c. En finner i bøkene de gode fortellingene!
d. Ønsket å gjennom filmen "nytolke" fortellingen, nye lesninger, ny forståelse, modernisering, "remake" av tidligere fortellinger (eksempelvis kan man si at filmen Avatar er en remake av filmen/fortellingen Pochahontas)

Innvendinger: filmen reduserer, forenkler, forkorter, forandrer (s. 27)
Flertydighet blir entydighet, antydning og mulighet, mangfold av tolkingsmuligheter blir redusert til klarhet og eksplisitet.
Det er da et viktig spørsmål du bør spørre deg når du jobber med bok blir film. Innbyr boka til flere tolkinger og måter å forstå f.eks. hovedpersonene på? Er boka mer "flertydig" enn filmen? På hvilken måte er det gjort? Kan man si at boka er en åpen tekst, mens filmen er en lukket tekst? Her vil det selvsagt være grader av åpenhet og lukkethet

Mottakerkompetanse?
Er det slik at litteraturen er mer krevende, og at billedmediene/filmen reduserer og passiverer tilskueren? Hva slags tilskuerkompetanse kreves? Hvilke koder skal tolkes?
Han nevner musikkvideoens ofte komplekse fortellingsstruktur som kan virke forvirrende og krevende, men hevder at filmene Shortcuts og Hawaii Oslo med sine småfortellinger vevd i hverandre (av Engelstad karakterisert som flerhandlingsdramaturgi, multifortelling eller (eng.) multiplot) forteller at vi har vennet oss til denne type narrative kompleksitet. Crash og Babel er filmer som også er laget på samme måte.
Engelstad antyder at vi som tilskuere har lært oss en avansert filmspråk og tåler sprang i tid og handling i større grad enn for 20 år siden. Dette er noe en selvsagt bør kommentere i forhold til de bøker og filmer en jobber med. På hvilken måte er de krevende?
Hva slags type "sprang" i tid og handling finner du i bok og film? Er det gjort forskjellig?

Troskap mot teksten?
Skal filmen ha som ideal å være "tro mot teksten", f.eks. dialogen? Ofte vil en se på filmens rulletekst at filmen er laget "fritt etter...." En bør selvsagt kommentere endringer som er gjort når bokas fortelling er flyttet over i filmmediet. Hva kan grunnen være? Ofte har filmen et kommentatorspor der en kan få verdifull innsikt i de valg som regissør og manusforfatter har måttet gjøre. Hva er f.eks. grunnen til at en i filmen Tatt av kvinnen har valgt å gjøre den kvinnelige hovedpersonen så mye mer negativ, og hva kan grunnen være for at en har valgt å lage en alternativ happyending i samme film i forhold til boka der hovedpersonen gjenopptar samlivet med Marianne?
Når vi snakker om troskap mot teksten, er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er samme tekst selv om ordene er like. På filmen uttales ordene med et bestemt trykk, et bestemt tonelag, understreker et bestemt stemning, med eller uten pauser og ledsaget av bilder. Det er klart at den teksten kan formidle noe annet enn replikkene vi måtte lese i boka (s.91)

Intertekstualitet
Det at en finner spor av andre tekster i teksten (boka/filmen/videoen osv....)
"Det er ikke noe nytt fenomen at tekster siterer eller bevisst alluderer til andre tekster i håp om at mottakeren skal legge merke til disse hentydningene" (s. 46), men det kan også være ubevisste referanser som forfatter/filmskaper kanskje ikke selv er klar over. Noen vil da hevde at kunst aldri er original, en tekst kompilerer og tar opp i seg andre tekster (s.47). Kan du finne eksempler på intertekstualitet i bok og film?

Ulike medier
Hendelsene i boka forestiller vi oss (konseptuelt), filmens begivenheter sanser vi, perseptuelt (s. 55). Noe fortelles i boka eller vises i filmen, men det er også tomrom, lakuner, der en regner med at leseren/(tilskueren) selv vil lese inn og tenke seg at det å vise bilder av en flyplass og så et fly i lufta underforstått betyr at en eller flere personer i fortellinga gjør en reise. Viser man en først et panoramabilde av Manhattan med Hudsonelven i forgrunnen for så å vise en bygning i New York for så å zoome seg inn på en bestemt leilighet, er det for å fortelle at det er i denne leiligheten i New York handlinga vil utspille seg. I boka kan forfatteren skrive: "Så gikk det tre år" (det Engelstad kaller for "tidsforkorting" s. 122). Hvordan vil det formidles i filmmediet, nemlig at vi gjør et langt sprang i tid?
Engelstad peker også på det man kan kalle for filmspråklige koder, f.eks. bruk av undervinklet kamera (froskeperspektiv) som kan gi en følelse av avmakt og frykt (s. 94). Det vil også være interessant å se på bruk av lyd, diegetisk lyd eller naturlig lyd er f.eks. fuglekvitter eller personenes replikker, mens ikke-diegetisk lyd er f.eks. musikken som er lagt på. Skal man sammenlikne bok og film, må en se og reflektere over de mediespesifikke utrykkene, og da er bruken av lyd selvsagt svært interessant.

Fortellerstemmen? I boka så har vi en forteller, og vi skiller gjerne mellom personal fortelling der handlingen formidles gjennom en eller flere av personene i boka, et eksempel på dette er boka Sult av Hamsun som fortelles i jeg-person. Så vil man i andre bøker igjen finne at forteller-instansen ikke er formidlet gjennom én person. Det som skjer formidles som om det er sett utenfra. Hvordan løses dette i filmen? Den personale fortelleren i romanen gjør at det kanskje blir lettere å leve seg og identifisere seg med hovedpersonen. Hvordan kan man oppnå det samme rent filmatisk? Ved hjelp av nærbilder? Ved å fokusere på hovedpersonens ansiktsuttrykk? Ved at kameraet følger hovedpersonens blikkretning? Poenget er at vi som lesere/tilskuere pusler sammen mange biter og lager sammenhenger, finner mening. Utgangspunktet er at vi er fortrolige med tegnenes betydning, hva ting skal bety, at f.eks. en type musikk som er ment å formidle harmoni og lykke eller angst og uhygge. Hvis det f.eks. i boka formidles av hovedpersonen er ensom, hvordan gjøres det i filmen? Hvordan formidle en følelse av ensomhet? Hva slags type bilder og hva slags musikk kan gi eller forsterke denne følelsen (bilder og lyd er jo eksempler på det vi kaller for mediespesifikke utrykk)? I film er det også vanlig med såkalt planting, det vil si at vi får presentert informasjon som ikke gir mening før seinere, kanskje ikke før helt på slutten av filmen. Finner du planting i din film? Finner du noe tilsvarende i boka? I James Bond er det i mange filmer fast prosedyre at han tidlig i filmen, blir utrustet med alle mulige rare gjenstander, gjenstander han får bruk for på det mest kritiske seinere i filmen. En parallell her er eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Askeladden går langs veien og plukker opp alle mulige rare gjenstander som det skal vise seg han får bruk for seinere. Det kan også sees på som en variant av "planting".
Engelstad diskuterer filmatisering av boka Søndag. Han hevder at det i filmen som da heter Søndagsengler, er brukt flg. virkemidler for at vi skal identifisere oss med hovedpersonen som heter Maria:
a. sentralisering - dvs at Maria er med i de fleste bildene, eventuelt at kameraet følger hennes blikk
b. voiceover (vi hører hva Maria tenker, såkalt "ikke-diegetisk lyd")
c. subjektiv lyd (vi hører det Maria hører)

Generelt råd - i en analyse vil det være lurt å gå inn på spesielle scener og ikke tro at man på kort tid kan snakke inngående om hele filmen/boka. Jeg tror ofte det kan være lurt å som Engelstad gjør i forbindelse med Søndagsengler, å gå spesielt inn på de første minuttene (anslaget) i filmen og her sammenlikne med boka. Vil anslaget i filmen ha en annen funksjon enn bokas innledning? Er det her ulike behov?
En film kan sees alene eller sammen med andre, den vil som regel ha en varighet på mellom 1,5 til en sjelden gang opp mot tre timer. Det vanlige er ca 2 timer. Svært mange filmer er strukturert etter den såkalte Hollywoodmodellen (se illustrasjon nedenfor). Det kan være fordi en har en tro på at denne strukturen fungerer på film. Men det er jo ikke sikkert at den samme strukturen fungerer i boka. Boka leses alene, lesingen går som regel over flere dager selv om noen en sjelden gang kan lese en bok i en jafs. Som leser har du ikke nødvendigvis de samme forventninger eller behov som når du ser en film på kino.

I forbindelse med framføring av et fordypningsemne bør en lage "skjermdumper" av ulike scener for å kommentere billedbruken. (Hvordan? Stort sett fungerer det slik at en kjører filmen på egen data, setter filmen på pause, trykker PrntScr, for så å lime inn bildet f.eks. i Powerpoint, Keynote, Impress eller tilsvarende)
Engelstad peker også på bruk av lys og farger i filmen som eksempel på mediespesifikke uttrykk. Eksempelvis kan "overeksponerte bilder" være visualisering av "drømmer, fantasier og indre forestillinger hos filmforestillingens personer" ( s. 110). En kan eksempelvis se bruk av fargefiltre for å forsterke en stemning.
Jeg skal ikke skrive så mye om filmmusikk her, utover å si at den kan forsterke bildene eller "forankrer" bildene, men musikken kan også gi bildene en helt ny betydning. Engelstad skriver om kontrapunktisk musikk, der musikken på sett og vis kan sies å motsi bildene. Han nevner nedslakting av mennesker til musikken av et vakkert jødisk barnekor i Steven Spielbergs Schindlers liste (1993) som eksempel ( s. 130).
Når en lytter til filmmusikk, kan man jo tenke over om hvorvidt musikken er understrekende og forsterkende på en overtydelig og slitsom måte, eller om den er forsiktig antydende. Musikken vil uansett ofte være en stor del av en filmopplevelse.

Skuespillerne
Hvilken virkning har det at vi kanskje har opplevd skuespillerne i mange filmer?

Hva er en god analyse av "bokblirfilm"?
Det kan være greit å ta fatt i begrepene "historie" og "diskurs". Det første begrepet sier seg nesten selv. Historien er handlingen i boka. Vi spør oss hva handler boka/filmen om? Så kan man gi et handlingsreferat der en peker på handlingen, de viktigste personene, miljøet som handlingen utspiller seg i osv. Diskursen er bokas/filmens hvordan.
Ettersom en del elever tar dette, vil jeg understreke at en bokblirfilm-oppgave kan være både morsomt og interessant, men også en utfordrende oppgave ettersom en der skal ha innsikt og forståelse for diskursen, altså både for romanens og filmens virkemidler (altså de mediespesifikke virkemidlene).
En sammenlikning som typisk nok ikke står til bedre enn karakteren 3, er en sammenlikning som hovedsaklig handler om likheter og ulikheter i fortellingen. Det er ikke uinteressant å diskutere hva som er fjernet eller lagt til i filmen, men for å få karakteren fire eller bedre må en i tillegg altså vise innsikt i fortellingenes uttrykkside.
Vi sier at en roman/novelle består av to hovedelementer, scener og fortellerreferat. Engelstad påstar at fortellerreferatene ofte blir scenisk framstilt i filmen, videre at kronologien gjerne endres. Hvorfor?
Når vi leser f.eks. Mannen som elsket Yngve, danner vi oss et bilde av hovedpersonen. Hva i boka er det som gjør at vi får dette bildet? Får vi tilgang til tankene hans? Blir han beskrevet direkte? Blir han beskrevet ved det han sier eller det han gjør? Tilsvarende, hvordan framstilles hovedpersonen i filmatiseringen? (Hvordan brukes kameravinkel, hvordan brukes musikken for å formidle et bilde av hovedpersonen? En må se på filmens uttrykksside (musikk, billedutsnitt, kameraføring (eksempelvis tilting eller panorering), klipping) i forhold til bokas uttrykksside (teksten).
Siter tekst fra boka - skriv den inn på presentasjonen. Vis små korte sekvenser av filmen.
Engelstad understreker at en fullstendig analyse av bok og film neppe er gjennomførbart. En må velge ut visse aspekter. Han anbefaler at man plukker ut sekvenser i bok og/eller film som har gjort spesielt inntrykk, og at en så ser på hvordan disse sekvensene er framstilt i de ulike mediene. Personframstillingen i bok og film er også noe en bør se spesielt på. Hvilke grep har forfatter og regissør gjort når de har skapt enten romanfigurer eller figurer på film.


I vurderingen av et fordypningsemne som tar for seg bok blir film, legger en selvsagt også vekt på det rent framføringsmessige, at en har en ryddig presentasjon, vet å utnytte tekniske hjelpemiddel, er engasjert og mottakerorientert osv. I tillegg kommer at en har en kildeliste som viser at en har satt seg godt inn i hva kloke mennesker har sagt om emnet. Det er med på å skape tiltro til at du selv har jobbet godt med emnet.

Dette er ikke en enkel oppgave, og som en elev sa til meg. "Jeg hadde tenkt å ha om adaptasjon helt du du begynte å undervise om det."

(Oppdatering mars 2014, adaptasjon nevnes ikke i den nye reviderte lærerplanen som gjelder fra og med våren 2014. Kan man da ha det som fordypningsemne?) Jeg skriver om det i boka Norsk på 30 dager.
<br />
<ul>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit2Ph2lO8tJEu6BuIL1z6oJ-OIM3NYAynG-o0iJpHruV5U-emuHN6x4kwU-XihB2UKTD4DjETTMAEcjhF-kBgusWZh1KDC0ZncFoMoVQUPjmAbGSmElbxvFiHnywJNofEBuecuxBdYKuE/s1600/omslag+1.+mars.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit2Ph2lO8tJEu6BuIL1z6oJ-OIM3NYAynG-o0iJpHruV5U-emuHN6x4kwU-XihB2UKTD4DjETTMAEcjhF-kBgusWZh1KDC0ZncFoMoVQUPjmAbGSmElbxvFiHnywJNofEBuecuxBdYKuE/s1600/omslag+1.+mars.jpg" height="320" width="243" /></a>
<li>Din målsetting</li>
<li>Norsk og grunnleggende ferdigheter</li>
<li>Fritak fra sidemål?</li>
<li>Planlegging</li>
<li>Hukommelsen, hvordan virker den?</li>
<li>Nøkkelen til gode prestasjoner?</li>
<li>Trenger du lærebok?</li>
<li>Skriftlig eksamen (om kort- og langsvarsoppgaver, analyse- eller tolkingsoppgaver, drøftingsoppgaver, om essay, kåseri og novelleskriving</li>
<li>Om artikkelskriving (struktur og innhold)</li>
<li>Gjennomføring av skriftlig eksamen</li>
<li>Eksempler på eksamenssett som er gitt de siste 2 årene</li>
<li>Får jeg bruke pc på eksamen?</li>
<li>Fusk og kildebruke</li>
<li>Om muntlig eksamen</li>
<li>Om fordypningsemnet (med 15 forslag), hjelp til planlegging, oppbygging og gjennomføring</li>
<li>Om å klage på karakteren</li>
<li>Om digitale verktøy som gjør at du jobber smartere, raskere og husker bedre</li>
<li><b><span style="color: red;">30-dagers planen</span></b> (med lenker til videoleksjoner)</li>
<li>Forslag til leseliste</li>
<li>Om diverse regler</li>
</ul>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Hvor få tak i boka?</b></div>
<div>
Siden det er en ebok så slipper du å vente på å få den tilsendt. Du går på <a href="https://ebok.no/ebok/norsk-pa-30-dager-hvordan-lykkes-med-norsk-i-videregaende-skole-en-handbok-for-deg-som-er-elev-eller-privatist-_leif-harboe">ebok.no</a> og laster ned boka der.&nbsp;</div>
<div>
Den koster bare 99.-</div>


Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk


Det er dessverre ingen enkel oppskrift som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.

Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid. Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken.

Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30 skoletimer a 45 minutter (eller 15 a 90 minutter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite arbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?

Lærebøker/nettsider osv.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og de har fokus på å huske. De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.

Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.

Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.

Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på. Noen ganger kan det virke som om noen har fått formuleringsevnen i vuggegave. De kan uten å anstrenge seg formulere seg presist og elegant, mens andre formulerer seg tungt og klønete. Hvorfor er det slik? I noen grad kan en kanskje sammenlikne det med andre ferdigheter. Noen er musikalske, noen har ekstremt god ballfølelse, noen liker matematikk. For å utvikle en evne må jeg bruke evnen. Jeg blir ikke bedre å spille fotball av å se fotball. Jeg blir bedre av å spille, og da helst sammen med noen som direkte og indirekte kan gi meg noen tips. Kanskje er det noe jeg kan øve på. Godt innhold og god struktur kan i noen grad kompensere for et haltende språk. Men her må en tenke kortsiktig og langsiktig. Kanskje er det en ide å spesialisere seg på en sjanger og forsøke å utvikle den?